OVERLEGEN 4-2013 56 4) Arbeidsrettens dom av 15. juli 2013 – ulovlig arbeidskamp Saken omhandlet spørsmålet om det hadde skjedd en tariffstridig og ulovlig aksjon fra Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og forbundets medlemmer knyttet til CargoNets AS’ beslutning om driftsmessige endringer, og om formålet med aksjonen var å få bedriften til å omgjøre sin beslutning. For det tilfellet det ble funnet å ha vært en aksjon, og aksjonen ikke var initiert av NLF, skulle det også vurderes om NLF hadde iverksatt tilstrekkelig tiltak for å stanse aksjonen. Etter gjennomføring av flere drøftelser og klare innsigelser fra NLF, besluttet CargoNets å nedlegge flere stasjoneringssteder (en beslutning arbeidsgiver kan gjøre i kraft av styringsretten). I etterkant av dette opplevde CargoNets store problemer med å få dekket vakter og med å få godkjent endringer i tjenesten. Ledelsen i CargoNets sendte da ut en melding til alle lokomotivførerne hvor de orienterte om at de hadde merket en «holdningsendring» og at de håpet dette ikke hadde sammenheng med beslutningene om nedleggelse av stasjoneringssteder. Som svar på meldingen orienterte Forbundsleder i NLF om at det «fra forbundets side ikke er gjort noe som skulle skape en slik situasjon på bakgrunn av drøftelser og uenighet mellom partene». CargoNets svarte umiddelbart og ba NLF om å gå ut til sine medlemmer og «oppfordre» til å «vise fleksibilitet, slik de alltid har gjort». Seks dager senere sendte NLF ut et informasjonsskriv til sine medlemmer hvor det blant annet ble formidlet et vedtak fra en tillitsvalgtkonferanse avholdt noen dager tidligere hvor medlemmene ble oppfordret til «å bidra som normalt og sikre normal drift». Spekter og CargoNets tok deretter ut stevning mot LO og NLF for ulovlig arbeidskamp. Det Arbeidsretten først tok stilling til var hvorvidt NLF hadde kommet med uttalelser som måtte anses som varsel/meddelelse/trussel om bruk av kampmidler. I et informasjonsskriv til NLFs medlemmer var det uttalt følg- ende: «NLF vil ta i bruk de nødvendige tiltak for å stoppe CargoNets bruk av styringsretten i disse sakene og krever CargoNets tilbake til en samarbeidslinje. Dette innebærer blant annet rettslige og organisatoriske tiltak.» Under vitneavhør av fagforbundslederen ble det uttalt at «rettslige skritt» var fulgt opp med innhenting av en juridisk beslutning og «organisatoriske tiltak» var blant annet avholdelse av ekstraordinær tillitsvalgtkonferanse. Rettens flertall kom til at innenfor de rammer fredsplikten oppstiller har et fagforbund vide rammer til å ivareta sine medlemmers interesser og at «organisatoriske tiltak» må anses å romme et vidt spekter av tiltak. Mindretall mente imidlertid at fagforbundets samlede opptreden lå utenfor det de kunne foreta seg innenfor fredspliktens rammer. Den neste problemstillingen var om lokomotivførernes nektelse av å påta seg ekstravakter og godta endringer i oppsatt tjeneste kunne anses om arbeidskamp. Innledningsvis viste flertallet til at aksjonen måtte være gjort i «fellesskap og i forståelse med hverandre», og at ettersom det ikke er krav om uttrykkelig avtale, kan slike situasjoner ofte medføre vanskelig bevisspørsmål. Spørsmålet må ofte avgjøres med grunnlag i mer eller mindre sikre indisier. Som eksempel på «felles forståelse» nevnes det å si opp når man vet eller tror andre oppsigelser vil komme og at oppsigelsen er ment som et ledd i en fellesaksjon. Arbeidsretten viste her til en dom som omhandlet 20 jordmødre som sa opp sine stillinger, og hvor det uttales følgende: «Det er da grunn til å peke på at den tariffrettslige fredsplikt ikke er til hinder for at arbeidstagere individuelt sier
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy