OVERLEGEN 4-2013 61 FaMe De 44 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen har et stående tilbud om innlegg i Overlegen. Vanligvis vil også en fagmedisinsk forening presentere sitt fags utfordringer. (Red.) Så er det siste gangen undertegnede griper pennen fatt i dette organet. Fire år som FaMe-leder i en ellers ganske travel hverdag bør vel rekke. Derfor vil jeg innlede med å takke Overlegeforeningen for at de stiller spalteplass til disposisjon både for FaMe og til presentasjon av våre, etter hvert, 45 fagmedisinske foreninger. Dernest vil jeg få takke for de hyggelige bevisene på at det jeg har skrevet, faktisk blir lest og verdsatt! Til sist i denne omgangen, takk til min gamle venn og samarbeidspartner Edith Stenberg, leder av Ofs sekretariat. Stortingsvalget er over, nye koster har startet feiingen. Jeg bemerker at de ikke på noen måte har fått sine «100 dagers arbeidsro», som er vanlig. Hei hvor det går, og så raskt som alle har glemt sine egne synder, helt opp til regjeringsskiftet. Det er nok mange som er takknemlig for at norsk presse har en kort og meget selektiv hukommelse. Jeg reflekterer over det artige i at det er gamle «raddiser» som nettopp er de som refser sine kolleger i media for den overfladiskheten og «grunnheten», selektiviteten som preger media. Finn Sjue- dere husker vel han fra 60-70 åra? Han har fått pepper fordi han kritiserer sine yngre (?) kolleger for at de er dårlig på avdekning av underliggende årsaker og problemer, og ikke har øyne åpne for åpenbare kritikkverdige forhold. Og foran meg ligger Rune Slagstads artikkel i Klassekampen om «byråkratisk erfaringsresistens», som omhandler OUS- fusjonen og en del «godsaker» som mange har visst om, men ikke villet (eller kunnet) eksponere. Mye av det har han tidligere kommentert i «Tidsskriftet». Og det i en uke der det overveies om det skal opprettes en høring om Oslo- prosessen, og Fylkeslegen har åpnet en tilsynssak mot barneavdelingen på Rikshospitalet! Hvor skal dette ende?? Og hvor farlig kan media vært når en kunnskaps-og utdanningsminister fra Høyre reklamerer for en avis fra det ytterste venstre? Hva var det Eva Joly egentlig sa om Norge? Jeg synes nå at de nye kostene skal få tid til å vise hva de kan klare av det de har lovet. Legeforeningen er på banen mht en nasjonal sykehusplan, som politikerne også er opptatt av. Denne er nødvendig i samband med en mulig oppløsning av foretaksmodellen i overskuelig framtid. Dette vil, sammen med en evaluering av Samhandlingsreformen, tvinge fram flere fastlegestillinger, flere avtalespesialister for å avlaste sykehuspoliklinikkene, og flere intermediærplasser i kommunene. Om en ønsket og nødvendig kommunesammenslåing blir offer for et Gyntsk «gå utenom, sa bøygen» blir interessant å se. Etter 20+- års prat ser det også ut til at det kan bli noe mer realiteter av kvalitetsforbedringspratet. Men da må en igjen tillate seg å se på både strukturer og prosesser i beste Donabedian- stil, og til og med innrømme at det noen ganger må koste. Fra min lille plass i Meldeordningen i Kunnskapssenteret får jeg innsyn i ganske mange meldinger som beskriver situasjoner som kanskje kunne vært unngått med noe økning av ressurser = tid/plass/ personell, forbedrede kommunikasjoner og tid til å gjennomgå og forbedre rutiner og gjøre dem praktiske. Og så var det det med vikarene som ikke har tilgang til dataprogrammene! Og IT som ikke kommuniserer. Det er en god del igjen å løse. Vil fagligheten kunne overleve en kompakt helsebyråkratisk styringselite med tette indre bånd (Slagstads ord), helseøkonomiske og prioriteringsmessige overordnede hensyn og nye medisinskteknologiske framstag? Tiden vil vise- lykke til! Av leder i FaMe Rolf S. Kirschner ›› Kjære kolleger
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy