OVERLEGEN 4-2014 14 Dette omfatter først og fremst fastlegepraksis, men i tillegg også legevakt, sykehjem og tannlegepraksis. Det er etter hvert godt dokumentert at forskrivningen utenfor sykehus har en klar sammenheng med resistensutvikling, både på europeisk nivå og i Norge. Goossens og medarbeidere publiserte i 2005 en omfattende studie fra alle europeiske land som viste en lineær sammenheng mellom antibiotikaforskrivning og resistente pneumokokker (2). I Norge har Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) publisert en tilsvarende sammenheng mellom ciprofloxacinforskrivning og resistens hos E. Coli (1). Derfor betyr det mye for resistensutviklingen i Norge at vi i primærhelstjenesten holder forskrivningen på et lavt nivå, og at andelen bredspektret antibiotika holdes så lavt som mulig. Det særegne ved allmennpraksis Størstedelen av antibiotikaforskrivningen i allmennpraksis – opp mot to tredeler – er rettet mot luftveisinfeksjoner. I hver tredje konsultasjon for luftveisinfeksjon forskrives det antibiotika, naturlig nok avhengig av type infeksjon. Ved akutt otitt er forskrivningsandelen 39%, ved akutt bronkitt 60% og ved akutt sinusitt 75% (3). De fleste luftveisinfeksjoner er selvbegrensende, og det kan synes underlig at forskrivningsandelen er såpass høy ved tilstander som i hovedsak går over uten behandling. Det er imidlertid viktig å være klar over det særegne ved diagnostikk og behandling av infeksjoner i allmennpraksis. For det første er rasjonalet for antibiotikabruk ved tilstandene vi ser i allmennpraksis som oftest å forkorte eller mildne symptomene. Ved en del luftveisinfeksjoner med mulig bakteriell etiologi kan en antibiotikakur forkorte enkelte symptomer med et halvt til ett døgn. I en slik situasjon er det ikke alltid åpenbart at en antibiotikakur bør unngås. For det andre baseres behandlingen som regel kun på det legen finner ut av i løpet av konsultasjonen; symptomer, funn og eventuelt resultater fra hurtigtester. Radiologiske undersøkelser, dyrkning og PCR-analyse vil det gjerne ta for lang tid å få svar på. Kvalitative undersøkelser demonstrerer at nettopp den diagnostiske og prognostiske usikkerheten i allmennpraksis medfører overforskrivning av antibiotika (4). For det tredje kan det oppleves viktig for fastlegen å ta hensyn til ønsker og forventninger fra listepasienter som legen skal ha ansvar for i lang tid fremover. Pasientenes ønske om antibiotika er vist å påvirke allmennlegers forskrivning i betydelig grad (5). På tross av disse forholdene er det åpenbart et forbedringspotensiale. Antibiotikabruken i norsk allmennpraksis er relativt lav i europeisk sammenheng, men både Sverige og Nederland har et lavere forbruk. En reduksjon på 20% sammenlignet med dagens nivå, det vil si ned til Nederlands nivå, er ønskelig. I tillegg jobber vi for å øke andelen fenoksymetylpenicillin ved luftveisinfeksjoner, på bekostning av mer bredspektret og resistensdrivende antibiotika. Kunnskap og endring En av hovedoppgavene til Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) er å drive relevant forskning på antibiotikabruk og resistens utenfor sykehus. Vår forskning kan deles inn i tre hovedområder: 1) Hvordan er antibiotikabruken og resistensforholdene i allmennpraksis? 2) Gjennom kliniske studier: Hva er riktig antibiotikabruk? 3) Hvordan kan vi få til en riktigere antibiotikabruk? Fra senterets start i 2006 har vi gjennomført en rekke prosjekter. Det største har vært Kollegabasert terapiveiledning-prosjektet – en randomisert, kontrollert intervensjonsstudie av 450 allmennlegers forskrivningspraksis ved akutte luftveisinfeksjoner. Gjennom denne påviste vi store variasjoner i total forskrivning og andel bredspektret antibiotika, og at travle leger forskrev mest og bredest. Resultatet av intervensjonen viste en signifikant ned- gang i total forskrivning og en betydelig nedgang i bredspektret antibiotika (3, 6). En annen del av studien kartla og prøvde å påvirke norske allmennlegers bruk av vent-og-se-resept ved luftveisinfeksjoner, et tema som ikke har vært belyst tidligere (7). Av andre prosjekter som pågår kan nevnes: En randomisert, kontrollert studie der tre antibiotikaregimer sammenlignes ved erytema migrans, Antibiotikabruk i allmennpraksis I Norge forskrives om lag 90% av all antibiotika utenfor sykehus (1). Selv om antibiotikabruken i norsk allmennpraksis er relativt lav og smalspektret, er det rom for forbedring. Også spesialist- helsetjenesten bør bidra for å få til en slik forbedring. Av Morten Lindbæk, professor i allmennmedisin, fastlege og leder av Antibiotikasenteret for primærmedisin og Sigurd Høye, PhD, allmennlege og forsker ved Antibiotikasenteret for primærmedisin ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy