OVERLEGEN 4-2014 16 Mat og drikke er ikke sterile. Det skal de ikke være. Men næringsmidler skal ikke inneholde patogene bakterier. Nylig er man blitt klar over at mat også kan inneholde resistente bakterier. Mat kan derved representere en mulig spredningsvei for antibiotikaresistens. Antibiotikaresistente bakterier er ikke nødvendigvis patogene, men kan etablere seg i normalfloraen og gi infeksjoner i fremtiden, overføre sine resistensgener til andre mikrober og på annen måte øke risikoen for at man i fremtiden får enda flere tilfeller av resistente infeksjoner. Det største og kanskje viktigste mikrobereservoar i denne sammenheng finnes i tarm hos mennesker og dyr. Eksempler på infeksjoner herfra inkluderer oppadstigende urinveisinfeksjoner, systemisk spredning ved brudd på slimhinnebarrieren i tarm og fecal-oral smitte. Spesielt utsatt for opportunistiske infeksjoner fra normalflora er immun- svekkede personer. Denne gruppen utsatte mennesker er økende. Diskusjonen er i gang, kan vi makte å opp- nå en null-visjon når det gjelder antibiotikaresistens i norsk mat? Overvåkning av forekomst av resistente bakterier i fôr, mat og dyr har pågått i Norge siden 2000. Her samles det inn prøver fra friske dyr, noe som gir en oversikt over generell forekomst av antibiotikaresistens hos dyrene.Dette skiller seg fra humandataene på resistens, som kun baseres på kliniske isolater. Det er nylig vist at nivået av E. coli som produserer ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL) eller som er resistent mot kinoloner, er høyt i norskprodusert fjørfekjøtt. Enkelte ndersøkelser tyder på at opp mot 40% av norsk fjørfe- kjøtt inneholder resistente mikrober (ref: NORM/NORM-VET 2013). Nivået i andre typer av norskprodusert kjøtt er tilsynelatende lavt, men usikkerheten er stor da det er ikke systematiske data. Vi har i tillegg nylig hatt problemer med dyreassosiert (live-stock associated) methicillin-resistente Staphylococcus aureus (LA-MRSA) hos norsk gris, men det ble ikke gjort undersøkelser av svinekjøtt for forekomst av denne bakterien. Utbredelse av LA-MRSA i den norske svinepopulasjonen er dessuten svært lav. I 2009 var hver 20. pakke med svinekjøtt som ble solgt i danske matbutikker kontaminert medMRSA-bakterier. To år senere gjaldt det hver tiende pakke. I 2014 var hver femte pakke med dansk svinekjøtt kontaminert. Forbruk av antibiotika til produksjonsdyr Infeksjonssykdommer er en av de største utfordringene husdyrproduksjonen. Det er viktig å forebygge infeksjoner, samt å etterstrebe riktig bruk av antibiotika for å hindre økt forekomst av antibiotikaresistente bakterier. Veterinærene i Norge har i samarbeid med landbruksmyndighetene og næringen etablert terapianbefalinger for bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr og smådyr. Det er en overordnet målsetning at bruken av de midlene somWHO har definert som kritisk viktige (3. og 4. generasjons cefalosporiner, fluorokinoloner og makrolider) ikke skal brukes til dyr, men prioriteres til bruk hos mennesker med alvorlige infeksjoner. I tillegg til den samlede oversikten som NORM-VET rapporten gir, er Mattilsynet i gang med å etablere et veterinært legemiddelregister som skal samle data om forbruk av antibiotika på dyreartsnivå. NORM-Vet systemet gir god oversikt over bruk av antibiotika til behandling av infeksjoner hos produksjonsdyr i Norge og over av den generelle forekomsten av resistente bakterier hos produksjonsdyr. Antibiotikaresistens i mat Av Astrid Wester, Overlege, Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner, Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet, Ulf Dahle, Avdelingsdirektør, Avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner, Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet og Marianne Sunde, Seniorrådgiver, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Divisjon for Smittevern, Folkehelseinstituttet ›› Matbårne infeksjoner er et reellt problem verden over. Disse gir vanligvis relativt lette symptomer hos friske individer, men kan få alvorlige konsekvenser hos personer som er spesielt utsatt. Normalt vil de personer som tilhører risikogruppene, få råd om forebygging av matbåren infeksjon fra sin lege, eller de finner selv frem til de rådene som foreligger, via Folkehelseinstituttets nettsider, Matportalen eller andre nettsteder. Det er de samme forebyggende kjøkken- og håndhygieneråd som gjelder også for resistente mikrober.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy