OVERLEGEN 4-2014 17 Bruk av antibakterielle midler til dyr i behandlingsmessig øyemed er ukontroversielt, men antibiotika brukes også til en viss grad i forebyggende tiltak. Enkelte antibakterielle midler benyttes også som tilskudd i fôret for å øke veksten hos produksjonsdyr. Slike midler inkluderte tidligere zinkbacitracin og avoparcin og har vært forbudt i EU siden 1998. I Norge opphørte slik bruk i 1995 da husdyrnæringen innførte et forbud mot bruk av slike vekstfremmere. I Norge benyttes antiparasittmiddelet naracin innen fjørfenæringen. I USA er dette middelet registrert som antibakterielt middel. I 1995 - 2001 ble forbruket av antibakterielle midler forskrevet av veterinærer redusert med 40 prosent i Norge. Etter dette har forbruket holdt seg på samme nivå (ca. 6 tonn årlig). Bruk av penicilliner har økt mens bruk av kombinasjonspreparater med penicillin og dihydrostreptomycin er redusert. Dette er gunstig, og penicilliner utgjør i dag ca. 50 prosent av forbruket av antibakterielle midler til landdyr. Fiskeindustrien kan vise enda tydeligere resultater av sine tiltak for å redusere bruk av antibiotika. Da næringen var ung på 1980-tallet ble det benyttet 50 tonn antibiotika på de 100.000 tonn fisk produsert. Etter innføring av vaksinasjonsprogram på begynnelsen av 1990 tallet falt bruken av antibiotika i denne næringen praktisk talt helt vekk. Samtidig har produksjonen 15-doblet seg. Resistens hos zoonotiske bakterier Resistens hos bakterier som overføres mellom dyr og mennesker har fått særlig stor oppmerksomhet fordi det har så store konsekvenser for human helse. EU etablerte i 2003 en obligatorisk overvåkning av antibiotikresistens hos zoonotiske bakterier. Salmonella forekommer hos varmblodige dyr, fugler og krypdyr. Følsomheten for antimikrobielle midler hos Salmonellaarter har sunket siste årene og multiresistente stammer forekommer nå ganske hyppig. En betydelig andel av mennesker med salmonellainfeksjon i Norge er smittet utenlands. Multiresistent S. Typhimurium DT104 har forårsaket store helseproblemer hos dyr og mennesker i mange land. Stammen ble først identifisert på 1990-tallet og det er først nå, 30 år senere, man er i ferd med å redusere dens spredning. Norske matproduserende dyr er heldigvis svært sjelden infisert med Salmonella og S. Typhimurium DT104 er kun påvist noen få ganger her. De siste årene har en multiresistent monofasisk Salmonella Typhimurium også blitt utbredt hos mennesker og dyr. I Norge har denne stammen blitt isolert fra hund, hest, svin og storfe i tillegg til mennesker. Infeksjon med Campylobacter jejuni og Campylobacter coli er den vanligste årsaken til bakteriell diarésykdom hos mennesker i Norge. Fjørfeprodukter ansees som en viktig smittekilde til slike infeksjoner. I Norge er rått fjørfekjøtt, konsum av grillmat, ubehandlet drikkevann og kontakt med dyr identifisert som viktige risikofaktorer for campylobacteriose. Kinoloner ble tatt i bruk til behandling av dyr fra slutten av 1980-tallet. I Norge har fluorokinoloner ikke vært registret til bruk til fjørfe og vi har en lav forekomst av kinolonresistente Campylobacter-isolater. Staphylococcus aureus (gule stafylokokker) er en vanlig årsak til bakterielle infeksjoner hos mange dyrearter og hos mennesker. I løpet av det siste tiåret har en spesiell dyretilpasset (live-stock) LA-MRSA-variant etablert seg hos svin og andre produksjonsdyr i mange land. LA-MRSA forekommer hyppigere hos mennesker som lever i områder med stor svineproduksjon. I Norge ble denne MRSA-varianten påvist hos svin første gang i 2011. I 2013 bestemte Mattilsynet forsøksvis å sanere for LA-MRSA som omfattet 24 svinebesetninger i et utbrudd. Det ser ut til at saneringsstrategien har vært vellykket. Norge er det første land i verden som har lykkes i å kontrollere forekomsten av denne resistente mikroben i husdyrproduksjonen. Smittesporing viste også smitte av LA-MRSA til 32 personer som hadde hatt kontakt med svin, noe som underbygger det zoonotiske potensialet denne bakterien har. Det ble også registrert ett tilfelle av alvorlig sykdom (sepsis) hos et menneske som følge av denne hendelsen. Ekstendert spektrum betalaktamase (ESBL), er en annen alvorlig resistensform. De bredspektrede betalaktamasene bryter ned penicilliner, cefalosporiner og eventuelt også karbapenemer. ESBL-genene er ofte lokalisert på mobile genetiske elementer som muliggjør videre spredning av resistensgenene til andre bakterieceller i populasjonen. Nylig er det vist at opp mot 40% av norske slaktekyllingflokker er bærere av ESBL-produserende E. coli. Slike mikrober er også påvist i kyllingkjøtt tilgjengelig i butikk. Det er ikke kjent om slik smittefare har medført sykdom eller bærerskap i Norge. Undersøkelser fra Nederland har vist en sammenheng mellomESBL-positive bakterier i kjøttet og ESBL-positive bakterier hos syke mennesker. Slike undersøkelser er igangsatt i Norge i 2014. Hos fjørfe er ESBL-forekomst nå anerkjent som ett globalt fenomen, men mange steder er ESBL utbredt også hos andre produksjonsdyr, i tillegg til sports- og familiedyr. Karbapenemer er en gruppe betalaktamantibiotika som fortsatt er effektiv i behandling av alvorlige bakterielle infeksjoner. I årene fremover vil bruken av slike legemidler sannsynligvis øke, ettersom spredningen av multiresistente bakterier, bl.a. ESBL- produserende øker. Det første karbapenemaseproduserende isolatet fra pasient i Norge ble identifisert i 2006. Antallet økte til sju i 2007 og 24 i 2013. De fleste er assosiert med sykehusopphold i utlandet. Det er vist at kolonisering med karbapenemaseproduserende isolater kan bestå over lang tid og at plasmider kan overføres mellom bakterier i tarmen. Karbapenemaseproduserende bakterier er ikke påvist i matvarer i Norge, og er foreløpig kun påvist noen få ganger hos dyr på verdensbasis. Enterokokker utgjør også en del av normalfloraen hos dyr og mennesker. Glykopeptidantibiotika, som inkluderer vankomycin, var lenge ansett for å være «sistehånds-preparat» i behandling av infeksjoner forårsaket av multiresistente enterokokker og MRSA. Vankomycinresistente enterokokker (VRE) ble påvist hos mennesker allerede
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy