Overlegen nr. 4 - 2014

OVERLEGEN 4-2014 21 rapportert. Årsaken til økningen av CA-MRSA er ikke kjent, og utviklingen er bekymringsfull. MRSA ble første gang påvist på dyr i Belgia i 1972 (storfe), men siden 2003 har en dyreassosiert MRSA-stamme (livestock-associated (LA)-MRSA), utviklet seg i husdyrpopulasjonen. LA-MRSA er primært assosiert med svin, og fra Nederland er det for eksempel påvist 39 % prevalens hos gris og 50 % hos personer i kontakt med gris. LA-MRSA er også isolert hos andre arter som storfe, hund og hest. Mens man i enkelte mellom- og søreuropeiske land nå finner MRSA i 49-70 % av husdyrholdet (og med høyest forekomst i svinebesetninger), ble ikke LA-MRSA påvist i Norge før i 2011. Da ble positive miljøprøver funnet på ett slakteri. Veterinærinstituttet påviste i 2013 LA-MRSA på gris fra flere svinebesetninger som hadde kontakt med hverandre gjennom livdyrhandel og persontrafikk. Det ble også påvist dyreassosiert MRSA på mennesker med direkte eller indirekte kontakt med gris fra de smittede besetningene. Hos husdyr er LA-MRSA ikke regnet for å være spesielt sykdomsfremkallende, og det er vanlig med friske smittebærere. Risiko for smitte mellom dyr og mennesker LA-MRSA hos matproduserende dyr utgjør en potensiell fare for smitte til mennesker, særlig gjennom direkte og gjentatt kontakt. Risikoen for smitte via matvarer er dårligere klarlagt, og trolig vesentlig mindre. Farepotensialet knytter seg spesielt til risiko for at det særdeles uønskede mecA-genet eller andre resistensegenskaper skal overføres til andre bakteriestammer og bakteriearter og til risiko for økt forekomst av MRSA i helse- og omsorgsinstitusjoner. Da dyreassosiert MRSA ble påvist i svinebesetninger i Norge i 2013, bestemte Mattilsynet at smitten skulle saneres. Det var sammenfallende veterinær- og samfunnsmedisinske vurderinger som var bakgrunnen for saneringstiltak. Så langt ser arbeidet ut til å ha vært vellykket. Saneringsplanen ble koplet med prøvetaking av alle større purkebesetninger i Norge, og resultatene ble offentlig gjort 1. juli 2014. Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland uttaler blant annet på Mattilsynets nettsider: «At vi finner smitte i bare én besetning utenom de vi allerede er i ferd med å sanere kan tyde på at vi har god oversikt over spredningen av bakterien». Hva med svinekjøttet? Tilbake til spørsmålet: Er svinekjøttet blitt farlig? Professor Steinar Westin ved NTNU advarer i Nationen 16. juli i år nordmenn mot å kjøpe dansk svinekjøtt, og ber om at all import og grensehandel med dansk svinekjøtt stoppes straks. Bakgrunnen for Westins standpunkt er den meget høye forekomsten av LA-MRSA positive griser som slaktes ved danske slakterier, noe han mener representerer en stor risiko for økt forekomst av LA-MRSA ved norske sykehus. Matportalen.no svarte på Westins utspill med følgende utsagn: «Det er mye i media om den antibiotikaresistente bakterien MRSA i dansk svinekjøtt. MRSA kan finnes i kjøttet fra svin som er smittet med bakterien, men sannsynligheten for at mennesker skal bli smittet gjennom å spise svinekjøtt, er svært liten.», og understreker at god hygiene og god varmebehandling generelt er viktig for å hindre smitte av bakterier fra rått kjøtt. Steinar Westin og Matportalen omtaler egentlig to ulike problemstillinger: Matportalen har ganske så rett i at god hygiene hjemme på kjøkkenet er nøkkelen til å stoppe smitte av flere mikrobiologiske organismer fra mat. Dansk svinekjøtt representerer nok derfor ikke noen umiddelbar helsefare for den enkelte forbruker som steker svinekjøttet og tar hygiene på alvor. Westin har imidlertid et perspektiv som rekker lenger enn som så, og er med rette redd for at en økning av nivået av LA-MRSA generelt, inkludert hos levende dyr og ikke bare i mat, vil gjenspeiles i en økt forekomst også på sykehusene. Foto: Giske Bjørneby /NMBU

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy