Overlegen nr. 4 - 2014

Antibiotika innledet en ny æra i moderne medisin - ikke bare fikk vi kur for den ene infeksjonssykdommen etter den andre, men hele infeksjonsproblematikken ble banalisert. I vår tid i medisinen har det aldri vært annerledes – infeksjonssykdommer flest er noe vi har kontroll på og pasienter forventer effektiv kur for! Noen infeksjoner er vanskeligere og krever spesialkompetanse, nye trusler har dukket opp og resistens har selvsagt vært et tema hele veien – men, vi er vant til «å slå mikrobene». Antibiotikabehandlingen ble også en katalysator for svært mye av den øvrige utvikling av vår moderne medisin. At kompliserte intensivmedisinske sykdomsforløp kan beherskes skyldes langt på vei infeksjonsmedisinsk balansekunst. Transplantasjonsmedisin hviler på foruten kirurgi, intensivmedisin og immunoterapi, - antibiotika- behandling. Vår tids avanserte medisin er avhengig av at infeksjoner kan beherskes. Står vi ved slutten av denne æra? Da må vi bare håpe vi står ved begynnelsen av en ny - der infeksjonsmedisinen får «nye remedier», slik at ikke den fryktede multiresistens får dominoeffekter langt inn i alle grener av vårt fag. Vi oppfatter at stadig flere fagfolk som til daglig arbeider med disse spørsmål nå ser meget alvorlig på utviklingen; vi kan bare i løpet av få år stå forsvarsløse overfor selv bagatellmessige infeksjoner. Som i møtet med profeterte endringer i klodens klima, kan det virke som om vi også har et litt reservert forhold til denne trusselen? Multiresistens er allerede et problem til en viss grad i vårt land, andre land i Europa har langt større problemer – vår store mobilitet medfører at avstand og lande- grenser ikke lenger representerer barrierer som før. Man behøver ikke ha mer enn vanlig fantasi for å forstå at det her kan ligge til rette for en rask utvikling i gal retning – og en helt ny medisinsk situasjon. Vi har hatt det lett med potente midler i vår medisinske koffert – mister vi denne? Under arbeidet med vårt hovedfokus i dette nummeret har min egen horisont blitt betydelig utvidet, idet mitt fra tidligere umiddelbare fokus har dreiet seg om vår egen lett skjødesløse omgang med antibiotika som legemiddel til å se hvor mye mer dette problemet skyldes også forhold ved matproduksjon og overføring av bakterier med skumle egenskaper som en Trojansk hest via mat! Det er derfor interessant å gi plass til kolleger fra veterinærmedisinsk side og «One Health» – perspektivet. En kommer antagelig ikke langt med kun å oppdra i egne rekker… Ikke så langt unna denne problemstillingen ligger vår denne gang manglende kontroll på spredningen av EBOLA viruset. Viruset har dukket opp med mellomrom i 40 år, men omfanget av dette utbruddet var av hittil ukjent størrelse – og det rykket oss svært mye nærmere. Dette har vært et «afrikansk problem», nå banket det også på vår egen dør. Hvorfor ble ikke faren oppfattet tidligere, enda den var godt varslet av de som arbeidet og fulgte utviklingen i de epidemiske områder? Er kontrasten mellom den behandling de vestlige helsearbeidere fikk og den som er tilgjengelig for pasienter i Vest-Afrika noe vi kan leve med? Gitt at viruset terroriserte vår vestlige hverdag, ville vi stått på like «bar bakke» medikamentelt i 2014? «Leger uten grenser», som en tung aktør, reiser mange spørsmål til verdenssamfunnets håndtering både i tidlig og sen fase av denne epidemien. Og, vi har mer om temaet. For 2 uker siden kom Norheimutvalgets rapport og den har allerede skapt debatt – vi tenker å fokusere på dette tema i neste utgave, men Erik Nord har allerede nå kommet med en eggende overture til det nummeret. Redaktøren skylder ellers å beklage at jeg i forrige hilsen feilaktig oppga at Miki Agerbergs innlegg tidligere var publisert i Sjukhusläkaren, når det riktige var Läkartidningen. Forfatteren har allerede fått min beklagelse. Ellers er Julenummeret fylt av en rekke andre leseverdige artikler som anbefales inn i høytiden! • OVERLEGEN 4-2014 3 Kjære kolleger

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy