Overlegen nr. 4 - 2014

I nokre tilfelle er det godt grunnlag for ei negativ eksponering. Då må vi støtte oss på kolleger og ordne opp i eige bu. Men i nokre tilfelle er mediaframstillinga einsidig og lite opplysande. Legar og journalistar - like og ulike Legar blir ofte framstilt som intelligente, idealistiske og sjølvhøgtidelege, ute av stand til å vedgå feil. Dei samme merkelappane kan ein setje på journalistar. Begge yrkesgruppene har eit gjennomarbeidd etikk-regelverk. Men dei verdiane som blir sett i høgsetet er ulike for dei to profesjonane. I etiske reglar for legar er det tre verdiar av relevans for samhandling mellom legar og media. Den første handlar om teieplikta som er grunnleggande for tillita mellom legen og pasienten. I kapittel 1, § 4 står: En lege skal bevare taushet og vise diskresjon overfor det hun/ han får vite som lege. Den etiske plikt til taushet og diskresjon kan være mer omfattende enn den lovgitte. Den siste setningen er verd å merke seg. Det er altså ikkje slik at all pasient- informasjon som er juridisk akseptabel å gå ut med, kan forsvarast etisk. I ei medieeksponert sak med høgt konflikt- nivå kan det bli fremja påstandar som er feil og krenkande, og som urettvist øydelegg tillita til helsetenesta. Sjølv om vi blir fritekne frå teieplikta, vil oppklarande informasjon om pasienten eller pårørande kunne vere kompromitterande, og den strenge etiske tolkinga av teiplikta vil hindre oss i å ytre oss. Dette kjem i konflikt med § 11 som framhevar informasjonsplikta: En lege bør etter sine forutsetninger medvirke til at almenheten og myndigheter får saklig informasjon ommedisinske spørsmål. Men omsynet til teiplikt og pasient og pårørande må overstyre informasjonsplikta. Der det er mogeleg, må feilframstillingar rettast opp med generell, pasientuavhengig informasjon. Huskeliste for helsevesenet Jeg tror helsevesenet kan bidra med følgende: • Aksepter faglig uenighet og kritikk som en del av hverdagen • Gi fagfolk trygghet for at de kan bruke ytringsfriheten sin til å delta i faglige ordskifter og således bidra til å gjøre dem mer opplyste • Gå gjennom bruken av taushetsplikt ogmulige rutiner/systemer for å kunne informere uten å bryte med lovbestemt taushetsplikt, samt rutiner for å be de det gjelder om å oppheve taushetsplikten, slik det for eksempel er lagt opp til i offentleglovas §13. • Sørg generelt for rutiner som sikrer mest mulig åpenhet i beslutnings- prosessene i helseforetakene, særlig gjelder det dokumenter fra administrasjonen til behandling i styret. Huskeliste for mediene Mediene bør på sin side huske på følgende: • Sørg for rutinemessig å be involverte/ pårørende om å frita forvaltningen for taushetsplikt • Sørg for at retten til samtidig imøtegåelse oppfylles, slik den er formulert i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Det innebærer blant annet at den som utsettes for kritikk eller angrep, skal få de fullstendige beskyldningene presentert, slik at vedkommende kan imøtegå alle og på riktig grunnlag. Det gjør også saken bedre journalistisk. • Innhent vurderinger/uttalelser fra uavhengige fagfolk • Vurder nøye hvem av de involverte i helsevesenet som skal identifiseres. I hvilken grad tok vedkommende egne beslutninger kontra det å følge instrukser og beskjeder fra andre? Til det siste kan sies at selv om det for den enkelte lege/overlege/avdelings- sykepleier/sykehjemsbestyrer osv kan virke underlig å skulle fremstå som maktens representant, så er det ofte slik man blir oppfattet av pasienter og brukere. Dette er bare ett av de mange paradoksene som gjør helsejournal- istikken så utfordrende. • LEGER I MEDIA YTRINGSFRIDOM OG TAUSHETSPLIKT Gjennom arbeidet med kliniske etikk-komitear i helsetenesta har eg lært mykje om kompleksiteten i dagens medisinsk etiske spørsmål og også kor ekstremt belastande det er for kolleger å framstå i media på ein negativ måte. OVERLEGEN 4-2014 42 Reidun Førde er professor i medisinsk etikk. Ble dr. med ved UiO i 1995. Hun har vært leder av Rådet for legeetikk, og medlem av Pressens faglige utvalg. Hun har også vært medlem av de to siste prioriteringsutvalgene og Lønning II-utvalget. ETIKEREN:

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy