LEGER I MEDIA De er redde for at viktige nyanser skal bli borte mellom krigstypene. Det er en interessekonflikt mellom leger og journalister: Legene ønsker ofte å få frem sannhetens kompleksitet, tvil og forbehold, mens journalister vil ha sterke meninger, enkle svar og utvetydige sannheter. For de fleste innebærer opptredener i media også en del tid, forberedelser og nerver. Så hvorfor skal man gidde å utsette seg for det? Fordi media er en undervurdert arena for læring! I løpet av de siste årene har jeg vært i flere debatter om medisinske temaer. I starten var jeg nok mest opptatt av å ha rett, men det har endret seg. Selv om jeg spisser mine egne innlegg for å få diskusjon, setter jeg ofte mest pris på gode argumenter for syn jeg er uenig i. Jeg vet at hvis jeg skal ytre meg offentlig om noe, må jeg ha satt meg grundig inn i saken og være forberedt på å bli utfordret der min argumentasjon er svakest. En øvelse i kunnskapshåndeting Et eksempel: Tidligere i år var jeg i en diskusjon på NRK Ytring om mulige effekter av D-vitamintilskudd. Jeg refererte to store kunnskapsoppsummeringer publisert i BMJ som påpekte at evidensen for effekt, er nokså lav på de fleste områder. Her så jeg en mulighet for å øve meg på å forklare forskjellen på observasjonelle og eksperimentelle studiedesign. Veldig mange sensasjonelle medieoppslag antyder årsakssammenhenger ut fra observasjonelle studier. Påstander det ikke er dekning for. Dette gjelder for eksempel omega 3 og antioksidanter. Jeg ville forklare at slike studier ikke beviser noen årsakssammenheng mellom to fenomener. Debatten ble også etter hvert en øvelse i kunnskapshåndtering, fordi min meningsmotstander kom trekkende med mange enkeltstudier som jeg måtte vurdere kvaliteten på i lys av dette poenget. En bedre kommunikator Vi trenger stadig å øve oss i kommunikasjon og formidling. Jo mer spesialisert og teknokratisk medisinfaget blir, jo større ansvar har vi som folkeopplysere. Alle eksperter bør øve seg regelmessig på å si vanskelige ting på en enkel måte! Hvis man ikke klarer å uttale seg i media så folk forstår, tror jeg sjansen er stor for at man ikke klarer å snakke forståelig til enkeltpasienter heller. Å sparre med debattredaktører som ikke har studert medisin, er krevende – men lærerikt. De setter raskt ned foten når de ikke forstår. Deres jobb er dessuten å spisse innlegg, meninger og utsagn. Å tydeliggjøre. Det spørsmålet jeg stadig stiller meg når jeg diskuterer medisin i aviser, er: Hvordan kan jeg bli god til å forklare vanskelige ting til folk som ikke har faglige forutsetninger for å forstå? Skjønner jeg egentlig selv det jeg sier? Min påstand er at dette gjør en til en bedre kommunikator på legekontoret – eller på sykehuset. Av og til havner man i diskusjoner med pasientene sine. Da er det avgjørende å være medisinsk-faglig korrekt samtidig som man bevarer humøret og den terapeutiske alliansen. Typiske diskusjonstema på legekontoret kan være alternativ medisin, medisinsk uforklarte plager og symptomer, ME, LEGER KAN LÆRE NOE AV Å OPPTRE I MEDIA «Alle eksperter bør øve seg regelmessig på å si vanskelige ting på en enkel måte.» Leger har alle forutsetninger for å bidra i samfunnsdebatten. Vi er høyt utdannet og kommer tett på menneskelige problemer i vår arbeidshverdag. Men jeg vet at mange leger og forskere skyr journalister, og det er forståelig. OVERLEGEN 4-2014 44 Anders Danielsen Lie er allmennpraktiserende lege på Roa. Han er i tillegg skuespiller, musiker og samfunnsdebattant. Lie har vunnet flere priser for sin hovedrolle i filmen Oslo, 31. august fra 2011. LEGEN:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy