Ordet kommunikasjonsrådgiver kan gi ulike assosiasjoner. Noen ser for seg en dresskledd og korrekt rådgiver som sitter ved direktørens møtebord, noen ser en krumbøyd webnerd over intranett-tastaturet mens andre ser en omskolert journalist som driver intensiv intervjutrening av usikre ledere. Hva er det riktige bildet? Svaret er alle og ingen. Mange kommunikasjonsavdelinger i sykehus har et vidt spekter av kompetanse. Media fremstiller det ofte som om det nå skyller en flom a v kommunikasjonsrådgivere over Norge, og at det er en fare for demokratiet. For kommunikasjonsrådgivere har jo som sin fremste oppgave å dekke til fakta og gjøre livet vanskelig for sannhetssøkende journalister – eller….? Myter For det første: Antall kommunikasjonsrådgivere er under halvparten av antall journalister. For det andre: Kommunikasjonsavdelingene på sykehus har mange andre oppgaver enn å ha kontakt med journalister. Vi har ansvar for utviklingen av inter- og intranett, vi lager saker til nett, vi lager pasientinfo på papir og nett, vi deltar i prosjekter og lager kommunikasjonsstrategier – og vi har mediekontakt. Og sist, men ikke minst: Kommunikasjonsrådgivere i sykehus driver ikke med tildekking av fakta. Sykehus er avhengig av tillit i befolkningen. Og tillit bygger på åpenhet og ærlighet. Og det krever ansatte som er trygge i møte med media. Medietrening «Proffere PR presser pressen». Det er tittelen på en rapport Jens Barland laget for Norsk Redaktørforening. Det blir sett på som litt suspekt at kildene trenes i intervjuteknikk. Takk og pris for medietrening, sier jeg. Vi trener ikke fagfolk og ledere for at de skal lære å dekke til fakta. De trenes for å bli tryggere i møte med journalisten slik at han eller hun får fram budskapet sitt på en god måte. borreliose, prostatitt, matintoleranse og allergier. Min erfaring er at det er lettere å møte pasienter på kontoret i et vanskelig spørsmål hvis jeg allerede har vært i debatter om samme tema. Jeg syns det er lettere å bli enige om hva vi er uenige om, og på den måten unngå å havne i skyttergraven. Jeg er en ung lege, og har fortsatt mye å lære. Men forskning viser at kommunikasjonstrening kan være nyttig også for erfarne overleger. Barnelegen Bård Fossli Jensen har gjennom sitt doktorgradsarbeid vist at et 20-timers kurs kan gi varig bedre kommunikasjonsferdigheter også hos spesialister i sykehus. Fossli Jensen har sagt at kommunikasjon og pasientbehandling er to sider av samme sak, og det tror jeg det er mye sant i. Vanskelige avveininger I tiden som kommer, får vi mange vanskelige helsedebatter der selv de fremste forskerne kan være uenige seg imellom. Nytten av screeningprogrammer er et godt eksempel. Prioriteringsutvalgets rapport er ute på høring, og det er mange spennende spørsmål knyttet til den. Jeg håper flest mulig leger vil delta i debattene, sammen med økonomer og samfunnsvitere. Det er vanskelig å formidle kompleksiteten i fagfeltet vårt til utenforstående. Samtidig er det stadig viktigere å forsøke å vise folk hvilket grunnlag vi tar beslutninger på hver dag. For det er ikke sånn at tøffe avgjørelser ikke allerede skjer. Helsevesenet er og blir en prioriteringsbransje. Det er vanskelige avveininger som ligger til grunn for alt fra store samfunnsmedisinske beslutninger til behandlingsmessige tiltak hos enkeltpasienten. Vi har ansvaret for å realitetsorientere pasienter og folk flest. • DØRÅPNER ELLER PORTVAKT? Kommunikasjonsrådgiveren kan være din beste venn – både i storm og stille. OVERLEGEN 4-2014 45 Mona Høgli er kommunikasjonsdirektør ved Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus. Hun har tidligere jobbet i Kreftforeningen, NRK og Adresseavisen, samt vært bibliotekar i Leksvik kommune. RÅDGIVEREN:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy