OVERLEGEN 4-2014 48 Stort engasjement På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet gjennomført et utredningsarbeid om fremtidig spesialitetsstruktur som nylig har vært på høring. Helsedirektoratet vil sammenfatte utredningen i en endelig tilråding til Helse- og omsorgsdepartementet i november 2014. Høringsprosessen har vært omfattende og har skapt et meget stort engasjement i Legeforeningen. Det har innkommet over 60 høringsuttalelser, fra fagmedisinske foreninger, spesialitetskomiteer, lokalforeninger, yrkesforeninger, spesialforeninger samt råd og utvalg. Det har vært stor grad av enighet mellom høringsinstansene i synet på utredningen om fremtidig spesialitetsstruktur og konsekvensvurderingen av forslagene. Utredningsarbeidet fra direktoratet inneholder flere gode intensjoner. Blant annet foreslås det, på lik linje med Legeforeningen sitt syn, et mer strukturert spesialiseringsløp enn det som er tilfelle med dagens system. Legeforeningens rolle Legeforeningen er ikke tildelt noen formaliserte roller i Helsedirektoratets forslag til ny spesialitetsstruktur. Forankring i Legeforeningen med de fagmedisinske foreninger er helt avgjørende for utdanningens legitimitet. Fagmiljøene utvikler faget og må være premissleverandør for spesialistutdanning og spesialitetsstruktur. En utdanningsstruktur der Legeforeningens delaktighet ikke er ivaretatt er uakseptabel. Legeforeningens fagorganer må gis anledning til å kunne foreslå og gi råd om innhold i spesialitetene, råd om kvalitet på utdanningsavdelingene og råd om godkjenning av disse. Legeforeningen må også gis anledning til å innhente brukererfaringer om spesialisering og utdanningsavdelinger og mulighet til å formidle denne kunnskapen tilbake til utdanningsleddene i spesialiseringsløpet for den enkelte spesialitet. Utdanningslengde - redusert spesialiseringstid Helsedirektoratet foreslår en reduksjon i spesialiseringstid når turnus inkluderes i spesialiseringen; del 1 (turnus) 1 ½ år, del 2 foreslås å være 3 år felles for indremedisinske fag og 1-3 år felles for kirurgiske fag, del 3 (spesialitetsspesifikk tjeneste) foreslås å være 2 år for indremedisinske fag og 3 år for kirurgiske fag. Legeforeningen mener del 3 bør være hhv 3 og 4 år for medisinske og kirurgiske fag. En forkorting av normert spesialiseringstid vil måtte medføre en reduksjon av kravene til kompetanse ved spesialistgodkjenning som vil måtte gi svekket kvalitet på helsetjenestene. Dette er etter Legeforeningens syn ikke akseptabelt. Helsedirektoratets forslag resulterer i redusert tid innen mange spesialiteter for å erverve tilstrekkelig spisskompetanse innenfor den spesialitetsspesifikke del 3. Dette gjelder den kompetanse som er spesifikk for den enkelte spesialitet og selve grunnlaget for å kunne være spesialist i et medisinsk fagområde. Legeforeningen påpeker også at inndeling i et tredelt modulsystem ikke passer for mange av spesialitetene. Det presiseres at struktur og innhold i stor grad må tilpasses den enkelte spesialitets behov. Kvalitet på utdanning og utdanningsavdelinger er viktig Helsedirektoratet foreslår at overvåkningen av utdanningsinstitusjonene skal foregå ved vurdering av gjennomføringsevne på aggregert nivå og kompetansetesting etter definerte moduler. Et slikt system vil forringe kvalitetssikringen mener Legeforeningen. Overvåkning av spesialiseringshastighet kan ikke erstatte faglig kvali- Legeforeningen må gis en klar rolle i framtidig spesialistutdanning Av Bjarne Riis Strøm, fagdirektør og Merete Dahl, spesialrådgiver, Medisinsk fagavdeling Den norske legeforening Fagmiljøene utvikler faget og må være sentral premissleverandør for spesialistutdanning og spesialitetsstruktur. En utdanningsstruktur der Legeforeningens delaktighet ikke er ivaretatt er uakseptabel heter det i høringsuttalelse fra Legeforeningen. ›› Foto: Legeforeningen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy