OVERLEGEN 4-2014 49 tetssikring gjennom årlig rapportering om gjennomføringen av spesialiseringen på det enkelte tjenestested (SERUS- rapportering). Spesialitetskomiteenes besøk i utdanningsavdelingene er svært viktig for å få kunnskap om og å gi råd om kvalitet på utdanningen. Legeforeningen vil på det sterkeste understreke betydningen av en kollega- basert kvalitetssikring av det faktiske utdanningstilbudet ved den enkelte institusjon. De årlige rapportene fra ca. 850 utdanningsavdelinger gir viktig informasjon som kommer hele utdanningssystemet til gode. Internasjonal forankring Helsedirektoratet foreslår en del 3 i spesialistutdanningen som skal føre frem til kompetanse tilsvarende en spesialist av europeisk standard. Det er Legeforeningens oppfatning at dette ikke vil kunne oppnås med varighet av del 3 på hhv 2 og 3 år for medisinske og kirurgiske fag. Sammenholdt med Helsedirektoratets ønske om at leger i del tre skal delta i generelle vakter og ikke vie sin fulle tid til spesialisering, er dette forslaget urealistisk med tanke på å sikre norsk helsetjeneste god nok kompetanse. Legeforeningen mener at leger i spesialisering må gå spesialiserte vakter for å få tilstrekkelig kunnskap og erfaring i egen spesialitet. Redusert kompetanse i den norske spesialistutdanningen vil kunne medføre at nordiske og andre europeiske land reserverer seg mot konvertering av norske spesialistgodkjenninger. Forskning Helsedirektoratet foreslår å fjerne mulighet til at forskning kan erstatte en mindre del av tjenesten. Legeforeningen mener det fortsatt bør være mulighet for å få godkjent 6-12 måneders forskningstjeneste, avhengig av spesialitet, som tellende tid i spesialiseringen. Det bør legges til rette for kombinerte spesialiseringsløp og forskningsløp/forskerutdanning. En slik tilnærming til forskerkompetanse og forskningsvirksomhet vil bidra til at leger har en grunnleggende akademisk kompetanse med seg i sitt virke. Dette vil også styrke rekrutteringen til klinisk forskning, og styrke båndene mellom kliniske miljøer og forskningsmiljøer. Legeforeningen legger til grunn at forskningserfaring bidrar til den enkeltes spesialistkompetanse. Spesialitet i mottaks- og indremedisin Helsedirektoratet foreslår en opprustning og videreutvikling av dagens spesialitet i generell indremedisin og tilrår å opprette en ny spesialitet i mottaks- og indremedisin. I følge direktoratet skal spesialiteten ha en utvidet kompetanse innrettet også mot andre enn de rent indremedisinske problemstillinger i akuttmottak. Legeforeningen støtter at generell indremedisin må styrkes, og intensjonene om å øke kompetansen i akuttmottak. Etter mottak med vurdering og utredning er det imidlertid viktig at pasienten også har tilgang til spesialister med spisset kompetanse dersom pasientens sykdomstilstand tilsier det. En slik ny spesialitet i mottaks- og indremedisin vil ikke dekke behovet ved akuttmedisinske problemstillinger i andre spesialiteter. Organisatoriske enheter/avdelinger som kan gi den skisserte spesialiseringen i generell indremedisin og mottaksmedisin finnes i liten grad i norske sykehus i dag. Dette fordi man organisatorisk i stor grad har seksjonerte enheter. En ny spesialitet i mottaks- og indremedisin vil kreve nye stillinger som ikke finnes i dag. Legeforeningen har foreslått et kompetanseområde i mottaksmedisin basert på relevante spesialiteter, kan være et bedre alternativ. Dette vil gi en raskere oppbygging av nødvendig kompetanse. Gastrokirurgi Helsedirektoratet foreslår at spesialiteten generell kirurgi opphører og at gastroenterologisk kirurgi blir den nye generelle spesialiteten. Når både gastroenterologisk kirurgi, den generelle kirurgien og akuttkirurgien skal læres innenfor samme ramme som for de andre kirurgiske hovedspesialitetene, vil den nye hovedspesialiteten måtte inneholde mindre gastroenterologisk kirurgi enn dagens grenspesialitet. For å synliggjøre dette foreslås det å kalle den nye kirurgiske hovedspesialiteten for akutt- og gastroenterologisk kirurgi. Den nye spesialiteten skal bli den vaktbærende kirurgiske spesialitet. Det er sannsynlig at man ved spesialistgodkjenning i den nye spesialiteten ikke vil være kompetent til å gå spesialisert vakt i gastroenterologisk kirurgi. Spesialistkompetanse i gastroenterologisk kirurgi på dagens nivå vil først kunne oppnås med strukturert tilleggsutdanning i gastroenterologisk kirurgi etter spesialistgodkjenning i den nye hovedspesialiteten. En kan tenke seg flere måter å strukturere denne spesialiserte utdanningen på; grenspesialitet eller kompetanseområde. Vaktkompetanse i indremedisinske og kirurgiske fag Legeforeningen presiserer at spesialist- utdanning skal foregå under supervisjon, og forutsetter at lege i spesialisering skal ha tilgang til nødvendig supervisjon i vaktsituasjoner. En situasjon der leger i spesialisering arbeider uten supervisjon på ettermiddag, kveld og natt kan ikke defineres som spesialisering og vil ikke være faglig forsvarlig organisering av vakttjeneste. Helsedirektoratets forslag legger opp til generell vakttjeneste også i del 3. Dette vil gå på bekostning av dagarbeidstiden og redusere fagspesifikk tjenestetid i del 3 ytterligere. Tiden leger i spesialisering har til rådighet for å utøve pasientrettet arbeid innen egen spesialitet vil bli redusert. Konsekvensen vil være redusert kompetanse eller langsommere framdrift i spesialiseringsløpet for den enkelte lege. Legeforeningen erkjenner at helsetjenesten eies og finansieres av myndighetene. Denne helsetjenesten er imidlertid helt avhengig av de relevante fagmiljøene og fagpersonene. Faget eies ikke av helsemyndighetene. Det utvikles og eies av de fagpersonene som er i faget og som har forutsetning for å holde oversikt over fag og fagutvikling nasjonalt og internasjonalt. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy