OVERLEGEN 4-2014 8 Antibiotikaresistens skyldes endringer i bakteriers arvemateriale slik at de ikke lenger er følsomme for antibiotika som normalt hemmer eller dreper bakteriecellene. Genetiske endringer oppstår hele tiden i naturen, men da de oftest medfører en metabolsk kostnad for bakteriecellen vil slike varianter vanligvis rask dø ut. Gjennom vedvarende eksponering for antibiotika (eller andre antimikrobielle substanser) vil imidlertid de resistente bakteriecellene ha en konkurransefordel og klonen vil ekspandere. Ulike bakterietyper kan også utveksle arvemateriale som koder for resistensegenskaper. Antibiotikabruk vil dermed føre til økende forekomst av resistente mikrober. Utenom denne seleksjonsmekanismen vil resistente mikrober i all hovedsak ha de samme epidemiologiske kjennetegn som tilsvarende følsomme mikrober. Problemet med antibiotikaresistens er mangeartet og spenner fra påvirkning av mikrober i det ytre miljø, til mikrober som gir infeksjoner hos mennesker og dyr. Tiltakene for å begrense antibiotikaresistens må derfor ha en bred tilnærming. Norge har tradisjonelt vært et land med lav forekomst av antibiotikaresistens, og fra 2000 er dette blitt godt dokumentert gjennom det landsomfattende Norsk overvåkingsssystem for resistens hos mikrober– NORM. Overvåkingen har fra starten vært drevet i nært samarbeid med tilsvarende systemer i våre naboland og overvåkingssystemet for resistens i fôr, dyr og mat – NORM-VET. Den lave forekomsten av resistens i Norge og Norden må sees i sammenheng med et relativt lavt forbruk av antibiotika, og at norske legers antibiotikavalg er generelt svært «konservativt» med ut- strakt bruk av penicilliner som førstehåndspreparater. Forskningsmessig er det god dokumentasjon for at nyere og mer bredspektrede antibiotika virker mer resistensdrivende enn eldre smalspekrede alternativer. Situasjonen i Norge gir imidlertid ingen grunn til å hvile på våre laurbær. Forekomsten av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) er en av de laveste i Europa, men antallet meldte tilfeller øker år for år til tross for iherdige smitteverntiltak. Andelen av pneumokokker som ikke er fullt følsomme for penicillin ligger rundt fem prosent, men ved infeksjoner utenfor sentralnervesystemet kan vi heldigvis fortsatt behandle med tradisjonelt penicillin. Vår største utfordring nå er raskt økende resistens hos viktige Gram negative tarmbakterier som E. coli og Klebsiella pneumoniae. Varianter som lager bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) utgjør rundt fem prosent av isolatene fra bakteriemier og urinveisinfeksjoner. ESBL inaktiverer penicilliner og cefalosporiner, og bakterier med disse resistensegenskapene er ofte samtidig resistente mot alternative antibiotika som for eks. aminoglykosider og florokinolonoer. Når E. coli alene forårsaker ca 1/3 av alle sepsisepisoder i Norge sier det seg selv at ESBL truer selve bærebjelkene i antibiotikabehandlingen ved alvorlige infeksjoner. Den siste gjenværende gruppen av beta-laktamer inaktiveres av såkalte karbapenemaser som nå har stor utbredelse i land som USA, Israel, Hellas og Italia. Mange slike bakterieisolater er ikke følsomme for noen Antibiotikaresistens er en økende trussel mot effektiv behandling av bakterielle infeksjoner både i fattige og rike land. På globalt nivå er overvåkingen mangelfull, og det finnes ingen gode estimater for den samlede betydningen av antibiotikaresistens for sykelighet, dødelighet og økonomiske kostnader. Antibiotikaresistens kan i løpet av få år utfordre forsvarligheten av avanserte medisinske behandlingstilbud som vi i dag tar som en selvfølge. Må vi revurdere cytostatikabehandling, protesekirurgi og transplantasjoner på grunn av dette? Gunnar Skov Simonsen Leder for NORM – Norsk overvåkingsssystem for resistens hos mikrober, UNN Avdelingsleder, Avdeling for mikrobiologi og smittevern, UNN Professor II, Helsefakultetet, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet Martin Steinbakk Overlege, Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt ›› ›› Antibiotikaresistens – et økende globalt helseproblem Post-antibiotika æra nær på enkelte områder, også i Norge
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy