OVERLEGEN 4-2014 82 Kravet om raskere diagnostikk og bedre oppfølging av behandlingsforløp gjør at bildediagnostikken får en stadig mer sentral plass. Den teknologiske utvikingen de siste år har gjort seg spesielt gjeldende innen radiologi. Nye avanserte apparater kan stille diagnoser bedre og mer nøyaktig enn tidligere. Samtidig er kravet om sikrere og dokumenterte diagnoser sterkere enn før hos befolkningen, og pågangen på bildediagnostikk øker stadig. Radiologen er i økende grad en behandler, spesielt innen intervensjonsradiologi, og sitter i mange tilfeller med subspesialisert kunnskap innen vanskelige felt i medisinen. Denne kunnskapen og tverrfagligheten gjør at radiologer er avgjørende for diagnostikk, behandling og monitorering av en stadig større andel av pasienter. Det gir utfordringer og muligheter, og har både faglige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. I nær fremtid – faktisk allerede nå - vil vi måtte sette oss inn i økende hybrid bildediagnostikk, ikke bare PET/CT og PET/MR, men også med inkorporeringen av ultralyd i CT og MR. Inkorporering av avansert bildediagnostisk utstyr som angiografi, CT og MR i operasjonsstuene (bildeveiledet kirurgi) er forventet å øke de nærmeste årene. Utallige MR sekvenser så vel somMR spectroskopi vil gjøre radiologien til en grunnleggende del av ”personalized medicine”, der bruken av genetiske biomarkører fremdeles bare er i sin barndom. Kan erstatte store operasjoner Intervensjonsradiologien forbedres stadig og tar i bruk alle bildediagnostiske modaliteter og kombinasjoner av dem for økende presisjon med mange behandlingsteknologier, for eksempel termal-, radiofrekvens-, mikrobølge- og laserablasjoner. Finere og finere styringsverktøy vil i økende grad gjøre det mulig å behandle kreftsvulster direkte med ablasjon eller med målrettede terapeutiske midler. Introduksjon av nye genetiske biomarkører vil ytterligere ekspandere intervensjonsmulighetene. PTA-/stentteknikker er i dag førstevalget ved de fleste stenoserende karsykdommer, både i aorta og koronararterier/nyrearterier. Dette er rene perkutane prosedyrer som kan gjøres som dagbehandling og har erstattet store åpne operasjoner for mange pasienter. Trombolytisk behandling av ferske tromboemboliske okklusjoner både arterielt og venøst er blitt en hyppig utført prosedyre og kan i mange tilfeller forhindre amputasjon. Utvikling av stentgraft har gjort det skånsomt å behandle aneurismer (se figur). Kateteremboliseringer er blant annet indisert ved blødninger, ofte i forbindelse med større traumer, og teknikken kan da være livreddende. Drenasje av nyrer/urinveier og galleveier utføres ultralydveiledet. Radiologene har en unik fordel ved at de lett kan håndtere informasjon fra mange forskjellige modaliteter og får stor kompetanse og erfaring på å intervensjonsbehandle pasientene og å tolke resultatene av behandling. Utfordringer i faget Hva vil så fremtiden by på av utfordringer i vår disiplin? I hovedsak vil dette avhenge spesielt av følgende: 1. utvikling og innflytelse av ny teknologi 2. hvilke refusjonsmodeller vil bli brukt for å støtte radiologisk praksis 3. hvem tar i bruk den nye teknologien. Økende spesialiserte klinikere forventer svar fra bildediagnostikken som kan Navet i medisinen Bildediagnostikk får stadig økende betydning i moderne medisin. I sykehus endres radiologens rolle langsomt fra å være en ekspert som leverer skriftlige svar til å være en deltager i tverrfaglige team. FaMe Av leder Gaute Hagen, Overlege PhD, Enhet for abdominal radiologi, Rikshospitalet – OUS Per Kristian Hol, professor ved Intervensjonssenteret, OUS, vitenskapelig sekretær. Anne Taule, klinikkdirektør Mottaksklinikken, Haukeland universitetssykehus, tidl. nestleder ›› Gaute Hagen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy