OVERLEGEN 4-2015 13 husene har registrert i en årrekke. Det har sin forklaring. De støtter nemlig ikke departementets antagelser om sammenheng mellom dårlig kvalitet og lave volum. For lårhalsbrudd er det mest iøynefallende hvor jevn kvaliteten er. Skal man peke på noen tendens er det at kvaliteten kanskje faller noe med sykehusstørrelse. Men det er en betydelig variasjon innad i sykehusene fra år til år, og det samlede bilde er at sykehusene presterer forunderlig jevnt. Heller ikke bemanningssituasjonen gir departementet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene. Tvert i mot viser rapporten at de minste sykehusene har relativt stabil bemanning og i liten grad baserer driften på vikarstafetter. Toppledere på tvers av landet har i flere år ivret for nedleggelse og sentralisering. Om nedleggelse av beredskap i småsykehusene vil styrke økonomien i foretakene er likevel usikkert. Innsparing i vaktberedskap vil raskt spises opp når et økende antall pasienter skal fraktes på tvers av landet. Det er imidlertid ganske opplagt at mange pasienter i periferien vil få et dårligere sykehustilbud. Høie har blitt ministeren som skal virkeliggjøre foretaksledernes visjoner om stordrift. Han har imidlertid ikke klart å fremskaffe overbevisende argument for å kveste småsykehusene. Andelen med lang avstand til sykehus er allerede større i Norge enn i andre nordiske land . Vil Stortinget bli med på ytterligere sentralisering? • Heller ikke bemanningssituasjonen gir departementet gode argumenter for å legge ned beredskapen i de minste sykehusene. [1] SINTEF rapport A-19165 Spesialisthelsetjenesten i Norden 2011
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy