OVERLEGEN 4-2015 16 Befolkningen bor i 87 kommuner og 37 av disse har under 2000 innbyggere. Helse Nord dekker 45% av Norges areal. Kommunikasjonsmessig er utfordringene store, men med et stort sett svært funksjonelt flyrutetilbud som er avgjørende i sykehussammenheng, fungerer kommunikasjonen godt. I denne sammenheng er det kanskje ikke så rart at det er elleve sykehus i Nord-Norge når vi vet at i resten av landet er det 40 sykehus som dekker et litt større areal. Hva gjør alle sykehus mest? Vanlige sykdommer er naturlig nok det som feiler de fleste av oss. Dette er også de oppgavene som er av størst volum på alle sykehus, enten de er rene lokalsykehus, sykehus med et bredere tilbud eller universitetsklinikker. Det store antallet er poliklinikk og ulike former for dagbehandling som gis til folk som bor rimelig nært. Fra statistikk vet vi at bruken av slike helsetjenester i Helse Nord, i motsetning til innleggelser, har sterk sammenheng med avstand til tjenesten. For befolkningen som bor langt unna sykehus reduseres bruken av poliklinikk. Hvorfor det er slik finnes det flere mulige svar på. Vår lokalsykehusstruktur har i hovedsak vært godt tilpasset det behov folk har og hvor de bor. Lokalsykehusplasseringen, som også er viktig for nærings- og arbeidsliv, understøtter på en god måte den samfunnsstruktur vi har i landsdelen. Befolkningen i Finnmark og på Helgeland, får i perioden 2002 – 2014 dekket mellom 71 og 78% av sin sykehusbehandling (målt i antall kontakter) i eget helseforetak. Arbeidsdeling Utviklingen av innholdet, særlig i de mindre lokalsykehusene, preges i stor grad av at det de siste 15 årene har vært stor oppmerksomhet om arbeidsdeling og samarbeid i regionen. I Helse Nord gjennomførte vi i 2005 de første tydelige beslutninger om arbeidsdeling innen kreftkirurgi. Denne er senere revidert og vi står foran en ny gjennomgang i kjølvannet av Helsedirektoratets rapport om kreft. For de aller fleste fag er det laget regionale planer for utvikling av tilbudet i regionen. Det er en tydelig og omforent arbeidsdeling mellom lokalsykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø og Nordlandssykehuset Bodø. Dette gjelder både planlagt behandling og akutte hendelser. Organiseringen av traumemottak og behandling er et godt eksempel på dette. Her skal alle lokalsykehus med kirurgisk akuttberedskap kunne stabilisere og/eller utføre livreddende behandling. Så skal pasienten raskest mulig sendes for definitiv behandling enten til UNN Tromsø som håndterer alle typer skader eller Nordlandssykehuset som ikke håndterer hode/nakke skader. Arbeidsdelingen sikrer at befolkningen får tilgang til høyspesialisert kompetanse med den garanti for kvalitet som det er. Rekruttering Nord-Norge har historisk hatt store rekrutteringsutfordringer. Det gjelder både store og små sykehus. Små fagmiljøer ved store sykehus har vært marginalt bemannet, og særlig innen kirurgiske fag, anestesi, radiologi og føde har de fleste lokale sykehus hatt problemer over tid. Dette er under bedring. I Finnmark har Helse Nord i over 10 år hatt et stort rekrutteringsArbeidsdeling og nærhet i nord I Helse Nord er det elleve sykehus på fastlandet i tillegg til tilbudet som finnes på Svalbard. Ni av disse er klassiske lokalsykehus med noe forskjellig størrelse og befolkning i sitt nærområde. I de tre nordligste fylkene bor det ca 470 000 mennesker, om lag ni prosent av landets befolkning. Lars Vorland er cand.med. fra Belgia og professor i medisin fra Universitetet i Tromsø. Han er spesialist i medisinsk mikrobiologi. Han har også en mastergrad i folkehelsevitenskap. I tillegg er han cand.real. Vorland har vært adm. direktør i Helse Nord RHF fra 1.januar 2004. Han har vært divisjonsdirektør for smittevern i Nasjonalt folkehelseinstitutt. Han har hatt ulike lederstillinger ved Regionsykehuset i Tromsø og i tidsrommet 1983-1986 var han avdelingsoverlege ved mikrobiologisk avdeling på Nordland Sentralsykehus. Av Adm.dir. Lars Vorland, Helse Nord ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy