OVERLEGEN 4-2015 20 På 1980-tallet foreslo fylkeshelsesjef Hans O. Larsen en omfattende omorganisering av den somatiske spesialisthelsetjenesten i Østfold. Færre sykehus og sentralisering til ett sykehus var sentrale elementer. Planene skapte heftig diskusjon og ble møtt av indignerte fakkelbærere. Tross alle fakkeltog ble planene gradvis iverksatt og la grunnlaget for at Østfold nå tar i bruk nytt sykehus på Kalnes. Et internettsøk tyder på at nedlagt akuttkirurgi i Askim, Halden, Moss og Sarpsborg nå er en glemt sak for massemedier og fakkelbærere. Nå er det helseminister Høies forslag om å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner som har fått faklene til å flamme foran Stortinget. Det er lett å forstå at befolkningen ønsker trygghet for at det finnes akuttfunksjoner i lokalsykehusene. Det er også lett å forstå at akuttmedisinere som selv behandler traumer, argumenterer mot nedlegging av akuttkirurgi. Spørsmålet er likevel hvor store helsegevinster akuttkirurgien har, hvilke helsegevinster de samme ressursene kunne skape i alternative anvendelser og om det vil være mulig å skaffe kvalifiserte kirurger i fremtiden. Kunnskapsgrunnlaget for forslaget om endrede sykehusfunksjoner virker begrenset enten man argumenterer for status quo eller redusert akuttkirurgi. Enkeltkasus beviser utvilsomt en livreddende effekt, mens andre enkeltkasus tyder på helsetap fordi pasientene ikke flyttes tidsnok fra småsykehus til større traumesentra. Tallmessig er nok begge fenomener relativt beskjedne. Helse- og omsorgsdepartementets egen rapport viser at de minste småsykehusene har mindre enn én øyeblikkelig-hjelp-innleggelse per døgn. Hvor stor andel som har livstruende akutttilstander sier statistikken ingenting om. Når man vil dokumentere effekter av helsetiltak, er randomiserte kliniske studier ansett som gullstandarden. Slike studier er imidlertid uegnet som forskningsdesign når man vil studere effekten av akuttkirurgi i småsykehus fordi pasientgruppene er små og heterogene. En mulighet er derimot å studere pasientjournaler og innhente detaljert informasjon om den enkelte pasient for å vurdere helsegevinster ved akuttkirurgien. Arbeidet er tidkrevende, og gir ingen vitenskapelig bevis for helsegevinster eller helsetap. Da vi for mange år siden analyserte helsegevinster ved legehelikopter i Troms med denne metoden, ble nok en del entusiaster skuffet. I alt 9 av 370 pasienter hadde helsegevinster av noen størrelse (1). Det er liten grunn til å tro at andelen pasienter med betydelig helsegevinst er større for akuttkirurgi i småsykehus. La oss likevel anta at akuttkirurgi i småsykehus gir en viss netto helsegevinst. De ressursene (leger, sykepleiere, penger, etc) dette krever, har imidlertid en alternativ anvendelse, og mange roper om mer ressurser. Onkologene krever at nye kreftlegemidler skal tas i bruk (noen milliarder per år). Barnelegene argumenterer for at barn med mukopolysakkaridose bør få enzymerstatning (100 millioner per år). Høie peker på udekte behov innenfor rus- og psykiatriområdet (noen milliarder per år?). Akuttkirurgiske pasienter bør like lite som de nevnte gruppene ha forkjørsrett. Lov om pasient- og brukerrettigheter sier at pasienten har rett til behandling bare dersom det er et rimelig forhold mellom kostnad og effekt, og akuttkirurgi er ikke unntatt fra dette kravet. Kostnader ved akuttkirurgi er derfor et relevant argument ved vurdering av sykehusstruktur. Opprettholdelse av akuttfunksjoner med kirurger og sykepleiere koster mange millioner for hvert sykehus. På den annen side vil slike funksjoner kunne redusere andre kostnader, blant annet ambulansekostAv Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus, UiO ›› Har akuttkirurgi i småsykehus noen fremtid? På 1980-tallet foreslo fylkeshelsesjef Hans O. Larsen en omfattende omorganisering av den somatiske spesialisthelsetjenesten i Østfold. Planene ble møtt av indignerte fakkelbærere. Nå er det helseminister Høies forslag om å redusere antall sykehus med akuttfunksjoner som har fått faklene til å flamme foran Stortinget.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy