OVERLEGEN 4-2015 22 Vi har blitt utfordret til å si noe om hva styret i Norsk anestesiologisk forening tenker om en modell for lokalsykehus der man tar bort akutt kirurgi men beholder øvrige akutt funksjoner og har vakt på døgnbasis med indremedisiner og anestesilege, eventuelt med elektiv kirurgi på dagtid. Erfaringer fra Sverige. Vi kan jukse litt og ta en titt inn i krystallkula. Svenskene har ofte ligget noen år foran oss på mange områder innen helsevesenet, også ofte når det gjelder å ta feil veivalg. Dette eksperimentet har vært forsøkt flere steder i Sverige de siste 15 årene. Tidligere velfungerende fullverdige lokalsykehus med alle basis akuttfunksjoner har blitt fratatt akutt kirurgien og har etter dette fungert etter Høie-modellen med ren indremedisinsk akuttfunksjon med indremedisiner og anestesilege i vakt. I ettertid har man på disse sykehusene opplevd store problemer med å rekruttere faste leger og kvaliteten har gradvis sunket på hele virksomheten. Behøver vi å gjenta den samme feilen i Norge denne gangen også? Ren elektiv enhet. Et sykehus med ren elektiv virksomhet i indremedisin og kirurgi kan fungere godt om det organiseres som avdeling av et større sykehus. Et eksempel på dette er Røros sykehus som nå organiseres som en underavdeling av St Olavs Hospital i Trondheim. Pasientlistene settes opp av inntakskontoret på St Olavs og kirurger og spesialister innen en rekke indremedisinske områder reiser fra Trondheim på ukebasis. Man tar rtg på stedet så pasientene slipper å reise 24 mil t/r til Trondheim for det. Tolking av bildene skjer derimot på St Olavs, laboratorium har man på dag og ettermiddag. Dette er en god modell der man flytter noen få leger i stedet for å flytte på mange syke pasienter. Kvaliteten på diagnose og behandling og kommunikasjonen med resten av sykehussystemet blir sikret ved at det er erfarne spesialister som rullerer fra hovedsykehuset. Det er imidlertid ikke hverken akutt kirurgi eller akutt indremedisin på dette sykehuset. Dette er et kjernepunkt. På vakttid er vakthavende primærlege eneste tilgjengelige legeressurs. Det må skilles skarpt mellom rene elektive enheter og enheter som har akuttberedskap. Hva er behovet? Vi mener det er behov for å beholde lokalsykehus med kirurgisk akuttfunksjon strategisk plassert utover hele landet, dels som små desentraliserte komplette kompetansesentre i akuttmedisin som kan gi service og trygghet til befolkningen der de bor. Dels som en avlastning for de store sykehusene så de kan konsentrere seg ommer spesialiserte oppgaver. Noen forsøker å gi inntrykk av at kirurgi i dag har blitt så spesialisert at det kun kan drives trygt på de største sykehusene. Dette er vi ikke enige i. Brorparten av det samla volum av kirurgi som gjøres i dag, kan like godt gjøres på et lokalsykehus. Overlege ved Narvik Legevakt, Sverre Håkon Evju uttrykker det godt i en kronikk i Dagbladet 6/11-2015: «Det må skilles mellom kortreist akutt- og hverdagskirurgi og langreist spesialistbehandling... det bør ikke være enten eller, men både og». Et argument for å sentralisere all kirurgi er at vi i fremtiden ikke vil ha nok kirurger som er tilstrekkelig allsidige til å kunne ta hånd om akutt kirurgien på lokalsykehusene. Dette er virkelig å snu tingene på hodet. Myndighetene må starte med å finne ut hvilket behov vi har og legge opp utdanningen slik at dette behovet blir dekket. Kirurgiske traumer. Studier viser at flertallet av de som dør etter alvorlige skader, dør prehospitalt. Tid fra ulykken skjer til pasienten får stabiliserende behandling er en avgjørende faktor. Derfor anbefaler Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi at pasienter som er ustabile etter traume transporteres til nærmeste lokalsykehus med traumefunksjon for stabilisering hvis avstanden til traumesenter er mer enn 45 minutter. Derfor trenger vi lokalsykehusene som stabiliserende enheter. Det er en dårlig ide å legge alle ressursene i fine traumesentre hvis en stor del av pasientene dør på veien dit på grunn av for lang transporttid. Kirurgiske pasienter med indremedisinsk diagnose. Vi har et godt legevaktsystem i Norge, men allikevel er det slett ikke alltid pasienten kommer inn med rett diagnose. Daglig blir arbeidsdiagnosen revurdert etter hvert somman får kartlagt pasientens tilOddvar Kvalsvik, Nestleder, Norsk anestesiologisk forening ›› Sykehus uten akutt kirurgi Sykehustalen 2015: Helse- og omsorgsminister Bent Høie skisserte i sin sykehustale 7. januar i år 3 utviklingsmodeller for sykehusene i Norge. Norsk anestesiologisk forening vil fraråde at man etablerer sykehus med akutt-tilbud i indremedisin uten akutt kirurgi.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy