ning og behandling innenfor følgende fagfelt: • Plastikkirurgi • Gynekologi • Urologi, omskjæring • Søvnforstyrrelser og snorking • Generell kirurgi • Muskel og skjelett • Kosmetologi’ Det ukjente Nabben AS får altså konsesjon til bl.a. fødselshjelp, nevrokirurgi, og onkologi (kreftbehandling). Helsedirektoratet er i tvil om dette massive omfanget og skriver i sin vurdering av søknaden: «Det må imidlertid stilles spørsmål ved, om det er realistisk at ISR kan levere tjenester innenfor alle nevnte fagområder og om dimensjonering av sykehussenger er realistisk, ut fra aktuelle befolkningsgrunnlag.» (1) Høies tildelingsbrev kommenterer ikke direktoratets bekymring. Direktoratet går også klart imot å gi Nabben AS tillatelse til kreftbehandling: «..fagområdet onkologi bør ikke godkjennes i privat virksomhet. Dette med bakgrunn i pågående arbeid med pakkeforløp, samt hensynet til at pakkeforløpene skal monitoreres». (2) Høie overprøver uten noen begrunnelse direktoratets klare råd, og Nabben AS får også å drive med onkologi. Var det plutselig ikke så viktig med de lovete pakkeløp for 28 kreftformer og kvalitetsovervåking i kreftbehandlingen som Høie lovet i Sykehustalen?(3) Direktoratet går også klart mot å godkjenne søknaden om bryst- og endokrin kirurgi fordi disse pasientene i all hovedsak har kreft. Høie tilsidesetter igjen eget fagdirektorat. Nabben AS får tillatelse også til dette høyspesialiserte fagområdet. I debatten om lokalsykehusene har både Høie og helsedirektør Bjørn Guldvog, gått hardt ut mot dagens fullverdige, velfungerende offentlige lokalsykehus. Guldvog, som påstår at ‘flere mennesker kan dø hvis lokalsykehusene opprettholdes som i dag’, støtter nå i all hovedsak opprettelsen av en ny type privat lokalsykehus med massiv spesialistportefølje. (7) Og plutselig er ikke opptaksområde, sengetall, pasientvolum og ‘øvelse gjør mester’ viktige motargumenter mot små sykehus.(8) Nå mener de at det er greit med innleide kirurger og lavt volum: «det betviles ikke at en legespesialist som innleies og foretar et operativt inngrep eksempelvis én gang per uke, er faglig dyktig.» (1-2) Men var det akkurat dette Høie og helsedirektøren hevdet: At «vikarstafetter» var faglig dårlig, at volum og kvalitet – uten angivelse av tall – taler mot dagens offentlige lokalsykehus fordi volumet operasjoner angivelig er for lavt? Kanskje vil Høie svare at dette nye - inntil 15-sengers – private minisykehuset på Rjukan ikke skal være akuttsykehus? Feil igjen. Både direktoratets vurdering og departementets tildelingsbrev understreker at «..det må være forsvarlig organisering av beredskapen for alle deler av virksomheten, herunder utrykningstid for lege.» (1-2) Ja, selvsagt må det være beredskap for å håndtere akutte komplikasjoner hos inneliggende pasienter og pasienter sykehuset har operert. Akkurat som på dagens fullverdige lokalsykehus med leger i vakt på anestesi, kirurgi og indremedisin. Dagens beredskap brukes som grunnleggende akuttberedskap i de tilfellene hvor umiddelbar stabilisering på lokalsykehuset av en komplikasjon, av en akutt syk eller skadet er nødvendig før eventuell videre evakuering til traumesenter eller sentral/universitetssykehus. Eller somNabben AS sin daglige leder og medisinske leder for IbsenSykehuset i Porsgrunn, kirurgen Leif Næss, svarer Nationen 11. 1.15 på spørsmålet om de skal ha akuttkirurgisk beredskap på det nye privatsykehuset på Rjukan: «Omman har en gruppe høyt utdannede spesialister, er det ikke helt av skaftet å avtale at de også kan utgjøre en akuttkirurgisk ressurs. …. Det som måtte falle i vårt lodd, var å motta pasienter for å utføre relativt enkle ting, som å stabilisere, gi dem smertestillende og skipe dem videre til et større sykehus, når det trengs.» I juni 2014 forsvarte Høie nedleggelsen av Rjukan lokalsykehus foran en rasende folkemengde som var samlet foran Stortinget for å protestere. Han måtte allerede da vite at Helse Sør Øst, Sykehuset Telemark HF den privae aktøren «Telemark helsearena» allerede i mai var godt i gang med å etablere privat drift i lokalsykehuset han la ned i juni. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF 2014-2016 og nye helsepolitiske føringer åpner for etablering av private helsetjenester i lokalsykehusene sine arealer. I styrevedtak 20. mai 2014 (‘Utviklingsplan 2014-2016 Sykehuset Telemark HF’) heter det: «Styret ber administrerende direktør om å legge til rette for at ledige arealer ved Rjukan og Kragerø kan utvikles og brukes i samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne aktører.» Prosjektbeskrivelsen for «nye Rjukan sykehus» som, skrevet av den private helseoperatøren «Telemark Helsearena» (styreleder Leif Næss) sier det klart: ‘Forankre prosjektet «Om man har en gruppe høyt utdannede spesialister, er det ikke helt av skaftet å avtale t de også kan utgjøre en akuttkirurgisk ressurs. …. Direktoratet går også klart mot å odkjenne sø naden om bryst- og endokrin kirurgi fordi di se pasi ntene i all hovedsak har kreft. Når Høie legger fram N hu a sp sj l o a n n a , l h h a e r ls h e a - n o a g ll s e y r k e e d e varslet kraftig reduksjon i antall lokalsykehus med akuttfunksjon. OVERLEGEN 4-2015 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy