Overlegen nr. 4 - 2015

OVERLEGEN 4-2015 39 miljøet og sykehuset jeg kjenner best. Vi kan vise til kontinuitet, kvalitet, faste stillinger og lite vikarinnleie. Helse Nord har vært dyktige og tilrettelagt for at vi har velfungerende traumemottak i hele landsdelen, og det nære samarbeidet med UNN-Tromsø gjør at man har gode erfaringer, og muligheter for å videreutvikle ambulering og fagutvikling. Ved vårt sykehus er det et betydelig uutnyttet potensial for å øke operasjonsaktiviteten. Det er mangel både på legestillinger og spesialsykepleiere. Disse spesialsykepleierne finnes lokalt, men pga økonomiske sparetiltak har disse måttet finne annet arbeid og gått over til for eksempel hjemmetjeneste og sykehjem. Noen kirurger bruker bare 50 % av sin kapasitet fordi det ikke er nok spesialsykepleiere til å klargjøre neste pasient, noe som ville betydd både økt aktivitet, kvalitet og inntjening, Men pengene til dette finnes ikke, tross at man på sikt beviselig kan øke inntjeningen. Dette medfører fare for at ventelistene kan øke. Helseministeren har skapt et bilde av at kirurgene på de små sykehusene opererer for lite, dette til tross for at vi vet at det er vanlig at en kirurg på et lite og mellomstort sykehus har to eller tre operasjonsdager pr uke i motsetning til på de største sykehusene der kirurgene ofte har mindre knivtid. Når dette er sagt er det fullt mulig å få mer igjen for helsebudsjettet ved å bemanne mindre sykehus slik at ressursene kan utnyttes på en optimal måte og ikke slik vi kjenner det i dag der operasjonsstuer står tomme og alle ressursene ikke utnyttes optimalt. Ved å styrke lokalsykehusene slik at teamene og fagfolkene står i forhold til hverandre kan helseministeren få mer av ressursene. Legeforeningen Legeforeningen har også talt Helseministeren midt imot og sagt at akuttsykehus må ha akuttkirurgi. Fravær av akuttkirurgi ved et sykehus vil svekke hele sykehuset og akuttmiljøet utenfor sykehuset betydelig. Fagene kirurgi, føde/gyn, medisin og anestesi henger sammen som tråder i en vev, de er som ben på en stol. Kapper man kirurgibenet, tipper stolen! Å beholde akuttkirurgi betyr mye mer enn bare akuttbehandling. Det betyr å beholde et bærekraftig og flerfaglig fagmiljø. Kirurgene på lokalsykehusene har akuttkirurgisk kompetanse, men jobber mest med planlagte operasjoner, og bidrar til å ta unna lange ventelister. Kirurgene på mindre sykehus opererer oftest mer enn på større. Kvaliteten på den akuttmedisinske aktiviteten på lokalsykehusene opprettholdes med regelmessig kursing, ambulering og øvelse. B- helsetilbud til eldre Det er sagt at ingen lokalsykehus skal nedlegges, men man skal redusere innholdet i noen av dem ved å fjerne akuttkirurgien. Det nye navnet er Nærsykehus. De er tenkt som et lokalt indremedisinsk tilbud, tilpasset den voksende eldre befolkningen. Diagnosene står dessverre ikke skrevet i pannen til pasientene ved innleggelse, En antatt medisinsk tilstand kan raskt utvikle seg til en alvorlig kirurgisk tilstand, og da trenger man tilgjengelig kirurg kompetanse hele døgnet. Disse mest sårbare, mest faglig kompliserte pasientene er tenkt å ikke få et komplett faglig tilbud hele døgnet. I et slikt redusert fagmiljø er det mindre attraktivt å jobbe, spesielt for anestesileger og kirurger som bare skal drive elektiv virksomhet. Turnus- og LIS stillinger vil og da blir kraftig redusert. Påstanden om vanskelig rekruttering i lokalsykehusene vil bli en selvoppfyllende profeti. Det erfarer man allerede i Nordfjord og i Sverige. • «Blør vi Saktere?» er spørs ålet jeg stilte da det første forslaget om svekking av akutthjelpen kom.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy