OVERLEGEN 4-2015 44 Men vi har noen erindringer om GATT og GATS forhandlingene på nittitallet. GATT (General Agreements on Tariffs and Trade) er en internasjonal handelsavtale som ble undertegnet av 23 land allerede i 1947. Avtalen har senere har vært gjennom en serie revisjoner. Uruguay-runden i 1986 førte til opprettelsen av World Trade Organization. Siste forhandlingsrunde startet i Doha i 2001, men forhandlingene strandet i 2008 grunnet manglende enighet mellom rike og fattige land. Mens GATT i hovedsak regulerer handel med varer omfatter GATS handel med tjenester (General Agreement on Trade in Services). GATS ble forhandlet frem etter opprettelse av WTO. Avtalen har vært mer omdiskutert enn GATT avtalen. GATS har blitt kritisert for å medvirke til svekket selvråderett til fordel for maktoverføring til store internasjonale selskap. TTIP og TISA kan betraktes som varianter av GATT og GATS. Forhandlingene ble startet som følge av problemene med å komme til enighet i WTO systemet. TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som i disse dager forhandles mellom EU og USA er å betrakte som motstykket til GATT. Den europeiske legeforeningen (CPME) har som mange andre arbeidstakerorganisasjoner i EU vært kritiske til elementer i TTIP. Kritikken har vært rettet mot hemmelighold om forhandlingene, men også at avtalen overhodet omhandler helsetjenester. Workshop`en i Brussel var en selsom forestilling. Toppene fra både europeisk og amerikansk side var innkalt for å forklare om avtalen, og møtte en snøftende gjeng grånende leger fra hele Europa som på ingen måte lot seg overbevise av forsikringene om at avtalen ikke ville påvirke statenes råderett over helsetjenestene. Lederen i World medical association utmerket seg ved stadige avbrytelser av presentasjonene med utbrudd av typen «oh, come on!» Mistilliten og motstanden blant legene illustrerer en dyp splittelse innad i EU. Et flertall i EU parlamentet har anmodet EU-kommisjonen (som forhandler) om å unnta helsetjenester. Så langt for døve ører. Om parlamentet vil vedta en avtale som omhandler en sektor de har bedt unntatt er vel ganske usikkert. Norge er altså ikke part i TTIP forhandlingene, men utfallet kan likevel få følger også for Norge. Settes vi utenfor vil vår konkurranseevne kunne svekkes, og tilsluttes vi f.eks. gjennom EØS, vil avtalens forpliktelser også gjøres gjeldende for oss. TISA avtalen var ikke tema for diskusjonene i Brussel, men er ikke mindre aktuell for oss. Avtalen forhandles i disse dager mellom 57 land, herunder Norge. TISA omhandler tjenester, og er altså en variant av GATS-avtalen. I det norske åpningstilbudet er helsetjenester blant feltene som ønskes ekskludert, og det er ikke gitt at helsetjenester vil bli omfatte av avtalen. Likevel har mange av de store norske arbeidstakerorganisasjonene har uttrykt skepsis, og en sammenslutning har bedt om innsyn og større grad av åpenhet. Akademikerne har foreløpig ingen mening i saken. Vi kommer tilbake til TISA forhandlingene i neste nummer. • Av Christian Grimsgaard, nestleder i Of. ›› For noen uker siden arrangerte den europeiske legeforeningen en workshop i Brussel om TTIP-forhandlingene. En prosess vi ikke deltar direkte i, og som de færreste av oss kan mye om. Kritikken har vært rettet mot hemmelighold om forhandlingene, men også at avtalen overhodet omhandler helsetjenester. TTIP og TISA, hva skal vi mene, og når?
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy