mitt inntrykk at uroen ikke bare er like stor her hjemme, den er stigende. Jeg ser denne uroen som et symptom på at noe er galt. Å ha en slik uro tar fokus og energi bort fra det viktigste, nemlig pasientbehandling og faglig utvikling. Dette støttes av forskning som viser sammenheng mellom fast ansettelse og legers trivsel, mulighet for profesjonell utvikling og grad av delaktighet på arbeidsplassen. Å kunne si ifra Til sist mener jeg tryggheten Anne- Kari Bratten snakker om, også involverer pasientene. Det er et engelsk uttrykk som sier: «Happy doctors, happy patients.» Fornøyde leger gir fornøyde pasienter. Man kan vri på denne setningen og si at trygge leger gir god pasientbehandling. Det må være mulig å si ifra om kritikkverdige forhold knyttet til arbeidsmiljø og pasientbehandling. Even Reinertsen på medisinsk avdeling på Gjøvik varslet i vår om risiko for uforsvarlig drift og ble møtt med en disiplinærsak av divisjonsledelsen. Han beholdt imidlertid jobben som overlege da han trakk seg fra sin lederstilling. Det samme gjaldt ikke de tre Ylf-tillitsvalgte som tidligere i år ble forbigått i ansettelsesprosesser fordi de sa i fra om kritikkverdige forhold på egne sykehus/klinikker. Med fast stilling ville disse tre kunne ha fortsatt å jobbe for sine kolleger og sine pasienter. Å tørre å si i fra når noe er feil, som Bratten sa det, er også i arbeidsgivers interesse. Det handler om pasientsikkerhet. Faste ansettelser i Sverige I Sverige har faste stillinger vært gradvis innført over flere år. Først ute var Universitetssykehuset i Umeå som allerede i 1999 ga stillingsvern gjennom «tilsvidareanställningar » (4). Stockholm, Østergøtland og Gøteborg kom etter i 2006 og Skåne i 2007. For å forhindre kødannelse i spesialistutdanningen på universitetssykehusene har det hele tiden vært åpning for å ansette midlertidig. Men denne muligheten er stadig mindre benyttet, mye fordi svenske Ylf – Sylf – for litt under ti år siden hadde en kampanje hvor man frontet verdien av fast ansettelse. En partssammensatt undersøkelse fra 2013 viste at andelen midlertidige ansatte LiS ved universitetssykehusene var sunket til 17 prosent (5). Totalt sett i Sverige var andelen LiS med fast stilling 95%. Ifølge lederen i Sylf, Emma Spak, har ikke den høye graden av fast ansettelse gitt kødannelse i utdannelsessystemet. En viss pris har likevel svenske LiS måttet betale. En ST-lege/LiS må reforhandle sin arbeidskontrakt når han/ hun er ferdig med spesialiseringen og får stilling som «spesialist» (tilsvarende norsk «legespesialist»). Arbeidsgiver kan ved kontraktinngåelse velge å plassere spesialisten ved et annet sykehus i samme region. Vedkommende kan i teorien fortsette i sin LiS-stilling på samme sykehus dersom han/hun i en slik situasjon ikke vil flytte på seg. Erfaringen tilsier imidlertid at få gjør det. De aller fleste søker seg i stedet over i andre spesialist-stillinger, og proppen løser seg dermed opp av seg selv. Norske forhold I Norge blir man automatisk «legespesialist» når man har fått godkjent sin spesialitet og trenger således ikke reforhandle noen kontrakt. Allerede når man ansettes som LiS, skal man få vite hvor man skal jobbe ved oppnådd spesialitet. Det kan bety at du må ha et arbeidsopphold i Harstad, selv om spesialiseringen din foregår i Tromsø. Detaljene rundt dette er riktignok ikke helt avklart. En av årsakene er at arbeidsgiversiden ser for seg å bruke legespesialisten «der foretaket har behov for å få utført de oppgaver som legespesialisten er kvalifisert for» (hentet fra arbeidskontrakt i Helse Bergen). Legeforeningen mener at dette er i strid med ambuleringsbestemmelsen i A2 og at det må ligge en forutsigbarhet både steds- og tidsmessig for arbeidstakeren i arbeidsforholdet. Uenigheten er i skrivende stund ikke landet. Den illustrerer imidlertid en viktig poeng ved faste stillinger. Der man som arbeidstaker ønsker seg forutsigbarhet, søker arbeidsgiver automatisk å beholde en viss fleksibilitet. Overslagseffekten til overlegesiden er også åpenbar. Her har Ylf og Of en felles sak å jobbe videre med. Elefanten i rommet Vil så det norske systemet med fast ansatte LiS være fleksibelt nok til at vi får utdannet nok spesialister her til lands? Jeg tror det. Vi må huske på at det fortsatt vil bli utlyst en rekke vikariater for leger som er ute i permisjon eller som roterer inn til regionssykehus for Gruppe-I-tjeneste eller sideutdannelse. Det vil være mulig for arbeidsgiver å endre dimensjoneringen av avdelinger mtp overleger og LiS der det er hensiktsmessig i forhold til behovet for spesialister. Der man ikke får det til å gå opp, vil også arbeidsgiver ha muligheten til å ty til endringsoppsigelser eller nedbemanning. Det er strenge betingelser knyttet til slike prosesser, men prinsippet anvendes i store deler av det private næringslivet i forbindelse med omstillinger og fungerer på sitt vis. Enkelte fag vil være spesielt utsatt for kødannelse i spesialistutdannelsen. Det typiske eksempelet er hudfaget, Et annet forsinkende element er den utstrakte bruken av ulovlige vikariater … OVERLEGEN 4-2015 47
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy