OVERLEGEN 4-2015 65 FaMe dard. Standarden bør settes slik at den for den enkelte spesialist muliggjør konvertering av norsk spesialitet til andre europeiske land og slik at den fremmer nordisk og internasjonalt samarbeid for tilhørende fagmedisinske forening. Forslaget om å erstatte dagens spesialitetskomitéer med spesialitetsråd som settes sammen av Helsedirektoratet etter innspill fra flere aktører må også kommenteres. I dag foreslås spesialitetskomitéene av den enkelte fagmedisinske forening som legger arbeid i å finne frem til fagpersoner med stor integritet og som nyter allmenn tillit i fagmiljøet samtidig som geografisk representasjon ivaretas. Blant komitéens oppgaver er besøk på utdanningsstedene særlig verdifullt fordi disse besøkene bidrar til å opprettholde god standard i spesialistutdanningen. Ved utilfredsstillende forhold kan komitéen i ytterste konsekvens foreslå å frata sykehuset godkjenningen som utdanningsinstitusjon. I de foreslåtte spesialitetsrådene med like tung representasjon fra arbeidsgiver som fra de fagmedisinske foreninger kan driftshensyn få en annen vekt enn i dag. LiS er en avgjørende ressurs i driften av de aller fleste sykehus, og dersom tellende tjeneste faller bort, vil LiSene forsvinne. Dagens komitéer fungerer meget godt, og det er vanskelig å se for seg at de nye spesialitetsrådene skal kunne gjøre en bedre jobb. Det er nærliggende å tenke at organiseringen av de fagmedisinske foreninger som en del av Legeforeningen er viktigste årsak til at de ikke lenger skal kunne foreslå sammensetningen av egen spesialitetskomité. Det er synd at myndighetene ikke klarer å se at deler av Legeforeningen har fagets beste som sin ledesnor, ikke fagforeningsinteressene. Videre er det meget uheldig at ny spesialitetsstruktur, ny modell for spesialistutdanningen og innføring av faste stillinger for LiS faller sammen i tid. Hvordan skal utdanningskandidater rangeres ved søknad om tjeneste ved de tidligere gruppe-I-sykehusene når vi ikke kjenner de nye kravene til godkjenning i aktuelle spesialitet? Hva med dagens grenspesialiteter der mye av tjenestetiden kan gå med til mer generelle vakter, for eksempel i indremedisin – skal vakttiden gi tellende tjeneste til spesialiteten eller er den reelle minstetiden lengre enn 5 år og må i så fall arbeidskontraktene ta hensyn til det? Dette er blant spørsmålene som er reist i debatten ved Oslo universitetssykehus om hvordan vi skal inngå forpliktende avtaler om tidspunkt og tidsrom ved utvekslingsavtaler for fast ansatte LiS ved andre sykehus. Vi har mye å arbeide for i tiden fremover for å ivareta egen spesialitets faglige interesser. Det er viktig å ikke gi opp, men utrettelig stå på for å sikre at morgendagens spesialister som skal videreføre og videreutviklet faget, får mulighetene til en like god spesialistutdanning som tidligere. Enkelte fagmedisinske foreninger har etablert egne underavdelinger for LiS, for eksempel Yngre kirurgers forening og Norske yngre indremedisinere. Flere slike grupperinger ønskes velkommen slik at vi kan samarbeide med de som har skoene på om en best mulig modell. • Det er synd at myndighetene ikke klarer å se at deler av Legeforeningen har fagets beste som sin ledesnor, ikke fagforeningsinteressene.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy