OVERLEGEN 4-2015 66 FaMe Innlegg av Einar Gude, overlege PhD, kardiologisk avd OUS Rikshospitalet LVAD, et behandlingstilbud for terminal hjertesvikt Hjertesvikt er stadig økende med en incidens opp mot 0,5 % og en prevalense på 1-2 % i den vestlige verden. Moderne hjertesviktmedisinering, biventrikulær pacing og ICD har medført økt overlevelse og bedret prognose. Ca 10 % av hjertesviktpasientene har terminal hjertesvikt i NYHA kl IV med svært redusert livskvalitet og gjentatte sykehusinnleggelser hvor ett års mortaliteten er nærmere 50 %. Hjertetransplantasjon er et etablert behandlingstilbud for 30-40 pasienter årlig med svært alvorlig hjertesvikt og som for øvrig tilfredsstiller kravene for transplantasjon. Overlevelsen ved hjertetransplantasjon i i Norge er over 90 % ved ett år, middellevetid 12.5 år. Hos enkelte pasienter er hjertesvikten så langtkommen at standard optimal medisinsk behandling inklusiv aortaballongpumpe ikke kan opprettholde tilfredsstillende hemodynamikk før nytt organ er tilgjengelig. Det har ført til en utvikling av en sirkulasjonsstøtte som benevnes LVAD (Left Ventricular Assist Device). Dagens LVAD er under 5 cm store og implanteres rett på apex av hjertet inne i pericard (Heartware). Blod fra venstre ventrikkel blir pga undertrykk sugd inn i et pumpehus, hvor en sentrifugalpumpe med elektromagnetisk drevet roterende impeller lager en trykkgradient og flow fra venstre ventrikkel til aorta ascendens 3-5 cm over aortaklaffen (Fig 1). Ved økende antall omdreininger heves impeller opp i huset slik at det ikke er noen kontaktflater. Dette gjør impeller og pumpehuset i teorien evigvarende. (Fig 2). Pumpen har en ledning som går gjennom huden til batterier og en ekstern kontrollenhet. Kontrollenheten bæres som ryggsekk eller bag over skulderen og veier 2,2 kg (HeartWare). Den inneholder to batterier som avhengig av rotorhastigheten varer 4-6 timer hver. Et lite display viser rotorhastighet (rpm), flow gjennom pumpen (l/min) og strømforbruk (watt). Energieffekten er 85 %. Formålet med «Left Ventricular Assist Devices» (LVAD) er å øker overlevelse ved å bedre organperfusjon, oksygentilbud og blodstrøm i det store kretsløpet. Sekundærgevinster er avlastning av venstre ventrikkel og mindre lungestuvning som letter symptomer og forbedrer livskvalitet. Det ultimate mål for utvikling av LVAD er å skape systemer som kan gi sirkulasjonsstøtte i ubegrenset tid. LVAD benyttes som bro til «decision», bro til «recovery, bro til transplantasjon og som varig livslang behandling som et alternativ til transplantasjon. Bro til «decision» innebærer ny transplantasjonsvurdering når LVAD er implantert for å se om pasienten tilfredsstiller kriterier for å komme på transplantasjonsliste ved for eksempel svært redusert nyrefunksjon pre-operativ. Varig behandling er et alternativ hvis pasienten utvikler antistoffer mot mulige givere, ved malignitet mindre enn fem år før transplantasjonsvurdering (immunsuppresjon ved hjertetransplantasjon øker risiko for malignitet), høy alder eller annen komorbiditet som gjør transplantasjon uaktuelt. Nyere studier har vist ca 90 % suksess hos LVAD-pasienter som venter på donororgan. Ett års overlevelse hos pasienter som får LVAD som varig behandling, ligger mellom 60-85 % avhengig av pasientseleksjon, og i ENDURANCE-DT-studien (446 pasienter) var 2 års overlevelse 57 %. Det er en helt klar sammenheng mellom overlevelse og alvorlighetsgrad av hjertesvikt på implantasjonstidspunktet, komorbiditet, alder og BMI. I Norge har vi så langt implantert 66 LVAD. Ni pasienter venter på transplantasjon, 43 Dagens LVAD er under 5 cm store g implanteres rett på apex av hjertet inne i pericard (Heartware). ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy