OVERLEGEN 4-2016 14 Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no ›› Innlegg av Jørgen Stålhane, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Regjeringen valgte til slutt å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i sykehusstreiken. Tarifftvisten mellom Legeforeningen/Akademikerne og Spekter vil derfor bli avgjort av Rikslønnsnemnda. Tvungen lønnsnemnd i sykehusstreiken Tirsdag 11. oktober kalte arbeidsminister Anniken Hauglie inn Akademikerne og Spekter til sitt kontor for å informere om at hun ville foreslå såkalt tvungen lønnsnemnd i sykehuskonflikten. Streiken hadde da pågått i fem uker, og ministeren hadde fått melding fra Statens helsetilsyn om at en fortsettelse etter tilsynets oppfatning ville medføre fare for liv og helse. De streikende legene ble derfor bedt om å gjenoppta arbeidet. Konflikten knyttet til årets tariffoppgjør i helseforetakene skulle bringes inn for og avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det er allerede sagt og skrevet mye om både sykehusstreiken og arbeidsministerens beslutning om å gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd. Formålet med denne artikkelen er imidlertid å se nærmere på Rikslønnsnemnda som institusjon og på hva tvungen lønnsnemnd innebærer, både generelt og i den aktuelle tarifftvisten mellom Legeforeningen/Akademikerne og Spekter. Om Rikslønnsnemnda Rikslønnsnemnda er en permanent voldgiftsnemnd opprettet med hjemmel i lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (Lønnsnemndloven). Nemnda behandler såkalte interessetvister som partene i arbeidslivet frivillig bringer inn til av- gjørelse, samt interessetvister som de lovgivende myndigheter vedtar at skal løses ved tvungen lønnsnemnd. En interessetvist er i arbeidstvistloven § 1 bokstav j definert som en «tvist mellom en fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om ordningen av fremtidige arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold som ikke omfattes av en tariffavtale eller som skal avløse en tidligere tariffavtale». Kort (og litt upresist) oppsummert innebærer dette at Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale, i de tilfeller der partene ikke kommer til enighet gjennom forhandlinger og mekling. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har derfor samme virkning som en tariffavtale, noe som også fremgår direkte av lønnsnemndloven § 2 (2). I henhold til kravene i lønnsnemndloven er Rikslønnsnemnda sammensatt av fem faste medlemmer utpekt av Regjeringen, hvorav tre av medlemmene skal være nøytrale. De to øvrige faste medlemmene er representanter for henholdsvis «arbeidsgiver- og arbeidstakerinteresser», som det heter i lønnsnemndloven § 3 (2). Rikslønnsnemndas faste medlemmer utpekes for tre år av gangen. Noe av det som gjør nemndsbehandling spesielt er at også partene i den enkelte tarifftvist skal utpeke to nemndsmedlemmer hver, slik at nemnda i den enkelte sak består av totalt ni medlemmer. Av disse ni er det imidlertid kun de tre nøytrale medlemmene samt ett av de tomedlemmene hver av partene har utpekt, som har stemmerett. De øvrige medlemmene har kun rett til å uttale seg, og står dermed uten mulighet til direkte å påvirke nemndas avgjørelse. Tvungen lønnsnemnd – hva innebærer det? Rikslønnsnemnda er i utgangspunktet opprettet for å behandle interessetvister som partene frivillig bringer inn for nemnda. Lønnsnemndloven inneholder derfor ingen bestemmelser som åpner for eller regulerer bruk av såkalt tvungen lønnsnemnd. Dette er bakgrunnen for at det må vedtas en særlov
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy