OVERLEGEN 4-2016 15 eller provisorisk anordning om bruk av tvungen lønnsnemnd i hver enkelt sak, slik tilfellet er i tvisten mellom Spekter og Legeforeningen/Akademikerne. Selv om lønnsnemndloven primært omhandler frivillig lønnsnemnd er det likevel ved tvungen lønnsnemnd at Rikslønnsnemnda først og fremst må i aksjon. Siden begynnelsen av 1990- tallet er det kun et begrenset antall tarifftvister som har blitt avgjort etter frivillig nemnd. Derimot har nemnda i løpet av samme periode avsagt ca. 40 kjennelser i tarifftvister der offentlige myndigheter har lagt ned forbud mot videre streik og henvist tvisten til tvungen nemndsbehandling. I utgangspunktet er Rikslønnsnemndas kompetanse og mandat det samme ved både frivillig og tvungen lønnsnemnd. Nemnda skal løse interessetvisten, verken mer eller mindre. Hvordan tvisten skal løses er det i all hovedsak opp til nemnda selv å bestemme. Lønnsnemndsloven gir ingen klare føringer, utover å fastslå at kjennelsen fra nemnda har samme virkning som en tariffavtale. Som regel vil heller ikke særloven om tvungen lønnsnemnd som Stortinget vedtar i den enkelte sak legge noen begrensninger på eller føring for hvilken løsning nemnda kan (eller skal) komme til. Dette innebærer at Rikslønnsnemnda langt på vei står fritt til å beslutte hvilket innhold tariffavtalen skal få, altså hvilke lønns- og arbeidsvilkår og andre tariffbestemmelser som skal gjelde i avtaleforholdet mellom tariffpartene i den kommende perioden. I praksis vil nemnda likevel forholde seg til partenes påstander og det som er de faktiske tvistepunktene i saken. Det partene uansett er enige om vil uten videre legges til grunn for avgjørelsen. Avhengig av hva som er tvistetemaet i den enkelte sak kan imidlertid Rikslønnsnemnda både endre på lønnssatser, fastsette nye arbeidstidsordninger for de ansatte, samt innføre nye eller justere på andre eksisterende rettigheter og plikter partene har etter tariffavtalen. Et konservativt organ Selv om Rikslønnsnemnda har kompetanse til å vedta til dels radikale endringer i den aktuelle tariffavtalen, fremgår det likevel av nemndas praksis at dette sjelden skjer. Tvert imot viser praksis at Rikslønnsnemnda som regel legger seg på en konservativ linje gjennom å videreføre status qou. Fagforeningene får sjelden medhold i krav som medfører store og omfattende endringer i tarifforholdet, særlig ikke dersom nemnda opplever at det aktuelle kravet har usikre rettslige eller økonomiske følger. Et eksempel her er krav om å få tariffestet retten til en bestemt pensjonsordning eller lavere pensjonsalder, noe nemnda i flere saker har avvist. En gjennomgang av praksis viser at nemnda i sine avgjørelser ofte vil legge vekt på hva andre foreninger innenfor samme tariffområde har oppnådd av resultater i det samme tariffoppgjøret, særlig dersom tvisten nemnda behandler knytter seg til rent økonomiske krav. Nemnda vil også ta i betraktning den generelle økonomiske situasjonen i samfunnet. Finner den det rimelig og forsvarlig vil nemnda likevel kunne gi partene medhold i krav som fremstår som velbegrunnede, noe det er flere eksempler på i nemndas praksis. Blant annet kan det vises til en nemndsavgjør- else fra 1994, der Norsk Sykepleierforbund i en tvist med KS fikk tariffestet retten til å beholde ulike vakt- og ulempetillegg i de tilfeller der gravide arbeidstakere må omplasseres grunnet risikofylt arbeidsmiljø. Betydningen av internasjonale konvensjoner Et tema som ofte kommer opp i saker med tvungen lønnsnemnd er forholdet til internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Bakgrunnen for dette er at Norge har ratifisert en rekke konven- sjoner som i ulik grad verner organisasjonsfriheten og streikeretten. Både ILO-konvensjon 87, 98 og 154 er her relevante. Det samme er den europeiske
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy