OVERLEGEN 4-2016 16 menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 11 om forsamlings- og foreningsfriheten, som etter nyere praksis fra menneskerettighetsdomstolen (EMD) også vil kunne omfatte og beskytte retten til streik. Av stor betydning er også den europeiske sosialpakten (ESP), som i artikkel 5 og 6 særskilt regulerer arbeidstakeres rett til å organisere seg og gå til streik. Slik disse konvensjonene er tolket av de ulike internasjonale organene som håndhever dem, stilles det gjennomgående strenge krav til når et lands myndigheter har adgang til å gripe inn i og avslutte en pågående streik. Blant annet har ILOs organer tolket sine egne konvensjoner slik at myndighetene bare har adgang til å gripe inn i arbeids- konflikter dersom konflikten setter liv, helse eller personlig sikkerhet i fare for hele eller deler av befolkningen («vitale samfunnsinteresser»). Videre setter både EMK og ESP som betingelse at eventuelle inngrep i streik er hjemlet i lov, og nødvendige «i et demokratisk samfunn» for å beskytte viktige menneskelige og/eller offentlige interesser1 . Norges praksis med bruk av tvungen lønnsnemnd Norge har ved flere anledninger blitt kritisert for å ha benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité. I tvisten mellom Legeforeningen/Akademikerne og Spekter kom Regjeringen likevel til at tvungen lønnsnemnd var innenfor rammene av de konvensjonene Norge har ratifisert, da man mente streiken etter hvert utgjorde en fare for liv og helse. Dette illustrerer hvordan leger i praksis har en mer begrenset streikerett enn andre yrkesgrupper, da terskelen for når en legestreik medfører fare for liv og helse er vesentlig lavere enn ved streik innenfor andre sektorer. Før øvrig er det verdt å merke seg at departementet i forslaget til lov om tvungen nemndsbehandling i sykehuskonflikten, også uttaler at «dersom det skulle påvises motstrid mellom internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd, mener Arbeids- og sosialdepartementet at det under en- hver omstendighet er nødvendig å gripe inn i konflikten». Dette er en standardformulering som benyttes ved nesten alle lover om tvungen lønnsnemnd, der formålet nettopp er å styre unna eventuelle folkerettslige utfordringer. Spørsmålet er om det er rettslig grunnlag for en slik praksis. For det første er flere internasjonale konvensjoner, herunder EMK, gjort til norsk rett gjennom menneskerettighetsloven av 1999. Denne loven inneholder attpåtil en bestemmelse om at disse konvensjonene ved eventuell motstrid skal gå foran annen norsk lov. For det andre vedtok Stortinget i 2014 en ny § 92 i Grunnloven, hvor det nå fremgår at Staten skal «respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater ommenneskerettig- heter». De ulike ILO-konvensjonene er eksempler på slike «bindende traktater om menneskerettighetene», det samme er ESP. Hvor vidt arbeidsministerens beslutning om tvungen lønnsnemnd i sykehus- konflikten var i strid med menneskerettighetene og Norge internasjonale forpliktelser, vil ikke bli behandlet her. Det er imidlertid klart at det gjennom vedtakelsen av menneskerettighetsloven, samt gjennom de endringer som er gjort i Grunnloven når det gjelder menneskerettighetenes stilling og betydning, må tas særlig hensyn til Norges internasjonale forpliktelser når offentlige myndigheter vurderer å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i en pågående streik. Å hevde at man ved motstrid uansett kan velge å se bort fra internasjonale konvensjoner kan det i hvert fall ikke være grunnlag for. Veien videre i sykehuskonflikten I skrivende stund har fremdeles ikke departementets forslag til lov om tvungen lønnsnemnd i sykehuskonflikten blitt vedtatt av Stortinget. Det er derfor usikkert når tvisten blir behandlet i Rikslønnsnemnda. Trolig kommer saken opp i januar/februar 2017. Både Akademikerne/Legeforeningen og Spekter vil da få mulighet til å argumentere for hvilket innhold tariffavtalen skal ha og dermed hvilke rettigheter og plikter som skal gjelde for partene i den neste tariffperioden. Dette vil skje både gjennom skriftlige og muntlige innlegg for nemnda. Som våre medlemmer er kjent med er det særlig spørsmålet om organisering av legenes arbeidstid som har vært det sentrale tvistetemaet i konflikten med Spekter. Akademikerne og Legeforeningen har hele veien vært tydelige på at en forutsetning for vårt samtykke til å videreføre dagens omfattende unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, er at våre medlemmer fortsatt sikres kollektivt vern gjennom den langvarige praksisen med rullerende arbeidsplaner. Dette kravet må derfor nemnda ta stilling til. Dersom Legeforeningen ikke får medhold må nemnda vurdere om den likevel kan videreføre de omfattende unntakene fra loven, til tross for at dette da vil være unntak Legeforeningen ikke lenger vil samtykke til. Etter den aktuelle unntakshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) er i utgangspunktet slikt samtykke en klar forutsetning. Rikslønnsnemndas avgjørelse er endelig og vil som nevnt ha samme virkning som en tariffavtale. Det er likevel mulig å bringe spørsmålet om gyldigheten av nemndas kjennelse inn for Arbeidsretten. Dersom Akademikerne/Legeforeningen mener at Regjeringens beslutning om tvungen lønnsnemnd og Rikslønnsnemndas etter- følgende kjennelse utgjør et brudd på Norges internasjonale forpliktelser, enten hver for seg eller samlet, kan det etter omstendighetene også bli aktuelt å klage Norge inn for ILO eller andre internasjonale organer. • 1 D et kan også vises til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, samt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begge konvensjonene har bestemmelser som berører organisasjonsfriheten og streikeretten.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy