Overlegen nr. 4 - 2016

OVERLEGEN 4-2016 24 Pipelinen for fremskaffelse av en fysisk organmodell består av separate segmenter; Pasientavbildning, bildesegmentering, 3D-modellering, printing og klinisk applikasjon, som alle krever dyptgående kunnskap om en rekke ulike områder i ulike fagfelt. Tverrfaglig arbeid er kanskje den største utfordringen vi har i dette prosjektet, samtidig som det åpner for muligheter som ellers ikke er tilgjengelige. Pasienter har så langt blitt avbildet med to ulike modaliteter, CT og MRI. Begge modaliteter byr på kjente utfordringer i for- bindelse med hjerte- og respirasjonstrigging, stråledose (ved CT) og bruk av kontrastmiddel. Magnetisk Resonansavbildning (MRI) og computertomografi (CT) anvendes daglig ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og gir mulig- heten til å diagnostisere intern patologi ikke-invasivt. Ved IVS utforsker vi muligheten til å anvende disse avbildningsteknikkene som grunnlaget for 3D-printede modeller av relevante strukturer i forbindelse med planlegging av kompliserte operasjoner, på både voksne og barn. Ved å kunne tilby en 3D-printingstjeneste ved OUS håper vi å kunne bedre geometrisk romforståelse, å gi mulighet til å teste ut relevant utstyr og lette samarbeid i planleggingsfasen. Spesielt utfordrende er de yngste pasientene som kommer inn i prosjektet gjennom samarbeidet vårt med Barnekardiologisk Avdeling ved overlege Henrik Brun. Her er det ønskelig å modellere hjertestrukturer som skiller seg fra normal anatomi, f.eks. på grunn av VSD’er eller som følge av morfologiske forandringer, noe som blir vanskeligere jo mindre og finere disse strukturene er. Avbildningsoppløsning blir ofte en kompliser- ende faktor, som vi tar høyde for når segmenteringsområdet settes i samarbeid med lege. Ved preliminære undersøkelser har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra radiologer og kirurger som sier at muligheten til å vise frem en fysisk modell for planlegging og undervisning, spesielt for kompliserte operasjoner, gir økt forståelse for problemstillingen lenge før pasienten ligger på operasjonsbordet. Modellen er printet i et mykt, semi-gjennomsiktig, fleksibelt materiale som kan kuttes med skalpell, sys i med nål, strekkes og tøyes med ulike instrumenter. Her har vi forsøkt i samarbeid med overlege Gry Dahle å anvende måleinstrument for klaffediameter i forbindelse med operasjon, som en piloteringsundersøkelse og proof of concept. Printing av modellene har så langt blitt gjort ved to ulike lokalisasjoner; ROBIN-gruppen (ROBotikk og INtelligente systemer) ved Institutt 3D-printing av organanaloger ved Intervensjonssenteret Fra høsten 2015 og frem til i dag har ingeniører, leger og fysikere ved Intervensjonssenteret (IVS), OUS arbeidet med å kartlegge nødvendige teknikker for etableringen av en pipeline for 3D-printing av plastanaloger til pasientorganer. Fra venstre: Ole Jakob Elle, Leder for Teknologiforskning ved Intervensjonssenteret OUS, Henrik Brun, Overlege Kardiologi ved Barnehjerteseksjonen OUS, Robin Bugge, Medisinsk Fysiker ved Intervensjonssenteret/Avd. for Diagnostisk Fysikk, OUS ›› Av Medisinsk Fysiker ved Intervensjonssenteret/ Avd. for Diagnostisk Fysikk, Robin Bugge, OUS og Overlege i Kardiologi ved Barnehjerteseksjonen, Henrik Brun, OUS og Seksjonsleder for Teknologi ved Intervensjonssenteret (OUS)/og 1. Amanuensis ved Institutt for Informatikk (UIO), Ole Jakob Elle, PhD

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy