OVERLEGEN 4-2016 31 helsepersonell og teknologi, ikke mellom ulike personellgrupper. En rekke nye behandlingsteknologier på ulikt modenhetsnivå; for eksempel vil immunterapi for kreft og nanoteknologi gi store framskritt i behandlings- kvalitet og overlevelse. Videre forventes det utvikling av stamcelleterapi og bioskrivere for reparasjon av organer med endestadiumsvikt. Alt dette er medisinske framskritt som kan gi betyd- elig bedret helse og økt levealder, men somneppe reduserer behovet for arbeids- kraft i helsesektoren. Kanskje tvert imot. Man må forvente at økende levealder vil gi en forskyving av tidspunktet for helseproblemer til høyere alder. Framskrittene innen kunstig intelligens er raske. Imidlertid er det viktig å merke seg at framskrittene har vært innen spesialisert intelligens. Man har hatt store framskritt innen begrensede ekspertsystemer: selvkjørende biler, allmennkunnskap, medisinsk diagnostikk. Fortsatt er det langt igjen før man har noe som kan ligne på den brede og generelle intelligensen et menneske har. Det er et åpent spørsmål om det noen gang vil skje, selv om teknologioptimistene mener at også det vil være her i nær framtid. Grenser for kunstig intelligens Hvis man framskriver en teknologiutvikling som er eksponentiell, slik Moores lov har vært, kan man se for seg store framskritt innen kunstig intelligens innen svært kort tid. Ray Kurzweil, teknologidirektør i Google, har analysert dagens utviklingstrekk og har spådd at maskinintelligens i 2045 når et så avansert nivå at det overgår menneskelig intelligens. Dette punktet der maskinintelligens overgår mennesker er kalt for singulariteten. Singulariteten er et begrep som er hentet fra astrofysikk, der singulariteten er en tilstand med ekstrem gravitasjon (massen i et sort hull eller før Big Bang) der romtiden oppheves. Singulariteten er skjult bak en hendelseshorisont. På samme måte vil den teknologiske singulariteten være et vippe- punkt der den teknologiske utviklingen frigjøres fra begrensningene i menneskelig intelligens. I forlengelsen av dette ligger en ekstremt taktskifte i teknologiutvikling. Hvis man baserer seg på den mest tekno- logioptimistiske tilnærmingen med en fortsatt eksponentiell økning av regnekraft, og den økte regnekraften gjør at man utvikler en kunstig intelligens som er på nivå med eller overgår mennesket, vil man nå en teknologisk singularitet. I en slik situasjon vil teknologi kunne overta en hver menneskelig arbeidsoppgave. En slik superintelligens vil kunne overgå mennesker ikke bare i IQ, men også i kreativitet og empati. Teknologioptimisme eller teknologirealisme Det er gode grunner til å tro at det ikke vil bli slik. Det er vanlig med platåer i teknologiutvikling. Det kan godt tenkes at man allerede nærmer seg grensene for regnekraft. Det er også gode grunner til å tro at ekstrem regnekraft ikke er nok for å kunne simulere alt det en menneskehjerne kan gjøre. Man vil likevel ha en teknologi som vil ha utradert nær halvparten av alle jobber. Selv om teknologiutviklingen snart skulle bremse opp, vil man ha en grad av robotisering og automatisering som gjør at den store utfordringen vil være å finne meningsfull sysselsetning for befolkningen Det er lett å tenke at teknologiutviklingen alltid er lineær, at den alltid går framover, og at neste generasjons teknologiske produkter er bedre enn de foregående. Det er ikke gitt at det er slik: Noen ganger går utviklingen i sprang, andre ganger kan det være en eksponentiell utvikling, andre ganger kan utviklingen stagnere eller til og med gå tilbake. Et eksempel på det siste er romfart: Perioden fra Sputnik 1 i 1957 til den første månelandingen i 1969 er kanskje det tydeligste eksempelet på rask teknologisk framgang. Så stoppet utviklingen opp. Svært få ville i 1969 forutsett at USA i 2016 ikke hadde noe eget bemannet romprogram. Innen medisin finnes det ogsåmange eksempler på teknologisk stagnasjon, for eksempel innen utvikling av antibiotika. Det er ikke gitt at Moores lov en naturlov, og at økningen i datakraft vil fortsette i eksponentiell fart til evig tid. Automatisering i andre sektorer frigjør hender og hoder til helsevesenet Det er god dokumentasjon for at sektorer som omsorg, undervisning og helse er vanskeligere å automatisere enn de fleste andre samfunnssektorer. Automatisering i andre sektorer kan frigjøre arbeidskraft til helsesektoren. Dette gir også muligheter til å øke behandlingskvalitet, mer tid til pasientene og mindre stoppeklokkeomsorg. I framtiden vil vi måtte jobbe mindre – dette er et gode som kan frigjøre kreativitet og gi oss gode innholdsrike og litt lengre liv med bedre helse enn vi har i dag. Perspektivmeldingen og produktivitetskommisjonen har ikke tatt det poenget som i løpet av få år kommer til å bli åpenbart for alle: Hovedutfordringen er ikke hvordan man skal få folk til å jobbe mer, men hvordan man skal fordele arbeid og verdiskapning i et samfunn der behovet for arbeidskraft vil synke. Og å forhindre at noen må jobbe for mye, mens andre ikke jobber i det hele tatt. • Litteratur Frey CB, Osborne M. The Future of Employment: How susceptible are jobs to computerisation? Oxford university press 2013 Computerization and the future of jobs in Norway. Regjeringen 2013 Stortingsmelding nr 12. Perspektivmeldingen 2013. NOU 2015:1: Produktivitet – grunnlaget for vekst og velferd NOU 2016:3: Ved et vendepunkt – fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi Kurzweil R. The singularity is near. Viking press 2005 Kotter JP. A sence of urgency. Harvard business press 2008
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy