Overlegen nr. 4 - 2016

OVERLEGEN 4-2016 34 ›› Med dette utstyret kobles de laparoskopiske instrumentene til en robotplattform og fjernstyres via en konsoll med pedaler og hendler koblet til fingrene. Tilsynelatende kan det da se ut som en robot utfører inngrepet selvstendig etter å ha blitt programmert for ulike kirurgiske inngrep. Dette er en feiloppfatning. Fortsatt er det kirurgen som sitter i førersetet og styrer hele operasjonen. I prinsippet utføres inngrepene på samme måte som ved vanlige laparoskopiske inngrep. Forskjellen er at man nå setter en «datamaskin» mellom kirurg og pasient. Dette gir mulighet for et meget godt 3D- stabilt bilde, presise intuitive bevegelser med tremor filtrering og anatomisk behagelig arbeidsstilling for kirurgen. Fordelene med å koble på dette robotutstyret er mange i forhold til tradisjonell laparoskopi, spesielt ved inngrep i bekkenet som ved radikale prostatektomier. Dette er krevende prosedyrer hvor det stilles store krav til avansert laparoskopisk kirurgisk teknikk i trange områder. Utviklingen innen radikal prostatektomi kan være en god illustrasjon på hvordan den rivende teknologiske utviklingen har endret det kirurgiske landskapet for en viktig del av cancerurologien i den vestlige verden. Radikal prostatektomi, utvikling Interessen for kurativt rettet behandling av prostatakreft tiltok utover på 1990 – tallet. Et økende antall åpne operasjoner, som oftest med retropubisk tilgang, ble utført på de største sentrene i Norge. Dette ble regnet som avansert og risikabel kirurgi med hyppig behov for blodtransfusjoner. Rundt 2000 – tallet ble det årlig gjort ca. 60 slike åpne retropubiske prostatektomier på Radiumhospitalet. De siste årene med robotassistert kirurgi har antallet ligget på ca. 250 årlig med samme legestab og samme antall sengeplasser. I 2000 ble de første resultatene med laparoskopiske prostatektomier presentert i Paris. Dette ble tatt svært godt i mot av det norske fagmiljøet og daværende helseminister Tønne ga grønt lys for en pasientbro til Paris. En norsk urolog fulgte med til Paris og tok med seg teknikken til Oslo og Aker sykehus hvor tilbudet ble etablert. Metoden var imidlertid kjennetegnet av lang læringskurve og lang operasjonstid og fikk aldri noen stor utbredelse. Det store skiftet mot miniinvasiv kirurgi kom med introduksjonen av robotassistert laparoskopisk prostatektomi. Et amerikansk firma hadde utviklet en robot på oppdrag fra forsvaret med tanke på at kirurgene kunne sitte tilbaketrukket og fjernstyre operasjoner av pasienter ved frontlinjene vha en operasjonsrobot. Det viste seg raskt at teknikken med kamera og instrumenter på en robotplattform som fjernstyres via en datamaskin var bedre egnet for bekkenkirurgi med trange forhold enn krigs- kirurgi. Kameraet er utstyrt med to øyne og gir både dybdesyn og forstørrelse. Instrumentene har også en helt annen bevegelighet enn tidligere laparaskopi instrumenter og etterligner håndens bevegelighet. Kirurgen kan sitte avslappet ved operasjonskonsollen og fjernstyre inngrepet med hendler og pedaler. Også andre typer inngrep i bekkenet har vist seg godt egnet for robotkirurgi. Gynekologiske inngrep, rektuminngrep og cystektomi ved blærecancer er i stadig utvikling. Robotkirurgi Benevnelsen robotkirurgi blir ofte brukt i forbindelse med laparoskopiske inngrep assistert med Da Vinci plattform fra Intuitive surgical. Nyeste robotplattform XI som er installert i Drammen, Hamar og Bodø. Av Bjørn Brennhovd, seksjonsleder urologi Radiumhospitalet OUS

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy