Overlegen nr. 4 - 2016

OVERLEGEN 4-2016 35 I Norge kom første robot til Radium- hospitalet i desember 2004 og robotassistert laparoskopisk prostatektomi har siden vært enerådende teknikk for denne typen operasjoner ved dette sykehuset. Lignende utvikling har det vært også ellers i den vestlige verden. Høyvolumsentre rundt robotkirurgi er nå etablert flere steder i Norge. Det er nå kun 2 sykehus som fortsatt gjør åpne prostatektomier i et lite volum. 12 sykehus har robot. 3. generasjons robot er nå introdusert med ytterligere bedret billedkvalitet og mer avansert instrumentutvalg og den teknologiske utviklingen vil nok fortsette i samme tempo. Dessverre har det kun vært ett firma som har hatt monopol på dette markedet og er nok en viktig årsak til den største ulempen med robotassistert kirurgi – høye kostnader. Forhåpentlig vil dette endre seg i tiden fremover da det ryktes at flere firmaer snart kommer på markedet med konkurrerende robotplattformer. I dag regner man engangskostnader for ett inngrep til ca 15.000,- NOK. Investeringskostnad for robot er ca. 22 mill (avskrives over ca. 10 års bruk). OUS har størst volum i Norge med totalt ca. 500 robotassisterte laparoskopiske prostatektomier (RALP) årlig fordelt likt på Radiumhospitalet og Aker. Operasjonene er svært standardiserte med forutsigbar operasjonstid på 90 – 150 min, avhengig om det gjøres glandeltoilette. Liggetid er 1 – 2 dg postoperativt. Katetertid er 7 – 14 dg. De fleste sykehus har øremerkede operasjonssykepleiere til å assistere på inngrepene og det tilstrebes oppbygging av komplette team rundt roboten de fleste steder for å øke effektivitet og kvalitet. Robotoperasjoner er også velegnet for opplæring av nye kirurger. Ved bruk av dobbelkonsoll kan hovedkirurg enkelt overføre hendlene til opplæringskandidaten og gi supervisjon på en trygg og effektiv måte. Vi har i tillegg simulator koblet til den kirurgiske konsollen. Dette muliggjør basistrening for utdanningskandidater. Gynekologi og gastrokirurgi: I Norden har urologene i økende grad konvertert de større urologiske inngrep- ene til å bli standardiserte robotassisterte laparoskopiske inngrep. I tillegg til prostatektomier gjøres de fleste nyrereseksjoner og pyeloplastikker med robot. I Oslo gjøres også over halvparten av cystektomier og urinavledninger robotassistert laparoskopisk. Samme utvikling ser vi også innenfor gynekologi og deler av gastrokirurgi hvor det er en sterk økning i bruk av robot flere steder i Norge og ellers i den vestlige verden. Oppsummering: Robotassistert laparaskopisk kirurgi gir flere pasientgrupper mulighet for å kunne få gjennomført inngrep miniinvasivt med de fordeler det gir. Inngrep som ellers er teknisk vanskelige å gjennomføre med tradisjonell laparaskopi kan nå utføres på enklere og tryggere måte og med kortere lærings- kurve. Tilleggsutstyr som peroperativ imageing kan enkelt integreres i robotutstyret og gir potensiale for ytterligere kvalitetsforbedringer. De fleste større urologiske inngrep er nå konvertert til å være robotassistert laparoskopiske. En lignende utvikling ser ut til gjelde flere andre fagområder spesielt gynekologi og colorektal kirurgi. Teknologien gir god mulighet for trygg og effektiv opplæring av nye kandidater. På operasjonsavdelingen er det naturlig å strømlinjeforme virksomheten rundt robotassisterte inngrep hvor det samme personalet driver med robotinngrep hver dag. En komplett søyle av både operasjon og anestesipersonell er å tilstrebe. Dette vil trolig kunne bidra til å øke kvaliteten ytterligere og gi effektiviseringsgevinster. • Operasjonsstua på Radiumhospitalet.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy