OVERLEGEN 4-2016 43 dokumentasjon. Ved noen problemstillinger er virtuell obduksjonsmetode overlegen, som f.eks. ved vurdering av skjelettskade. Imidlertid krever dødsårsaksutredning i de fleste tilfeller en komplisert vurdering av sykdomsforandringer som ikke fanges opp på bilder (som f. eks hjerteinfarkt, infeksjon). Virtuell obduksjon må derfor fortsatt anses som et nyttig supplement til, og ikke en fullverdig erstatning for, den vanlige, manuelle obduksjonen. Det finnes i dag mange muligheter for å automatisere de fleste pre-analytiske laboratorieprosessene og å integrere IKT i mye større grad enn det vi gjør i dag. Grunnen til at dette ikke for lengst er optimalisert, er dårlig sykehusøkonomi, i kombinasjon med en nedprioritering av patologifaget. Teknisk henger patologifaget langt etter de øvrige laboratoriefagene og radiologi. Det er imidlertid vanskelig å automatisere patologidiagnostikk, og den morfologiske diagnostikken, som må gjøres manuelt av spesialutdannede leger, er fortsatt bærebjelken både i dagens og fremtidens patologidiagnostikk. Avanserte teknologiske metoder vil helt sikkert være en viktig del av den diagnostiske pakken som patologene håndterer i fremtiden, men prediktive og prognostiske markører kan ikke undersøkes av en datamaskin før patologer har gjort en makroskopisk og mikroskopisk undersøkelse og funnet de områder i vevet eller cellematerialet som er egnet for molekylærpatologisk undersøkelse eller digital analyse. Patologene gjør en total-vurdering og integrerer resultatene fra klinikk, radiologi, morfologi, immunhistokjemi og molekylære analyser for å stille en korrekt diagnose, noe som er avgjørende for videre behandling. Patologidiagnostikk er, lik klinikerens arbeid, i stor grad kunnskaps- og erfaringsbasert, og følger oftest ikke enkle flytskjema som kan erstattes med en datamaskin. Behovet for patologer blir derfor ikke mindre i fremtiden. Tvert i mot vil patologene få mer å gjøre! Nye teknologiske metoder vil være gode hjelpemiddel, men fører også til at patologifaget blir mer komplekst. Kreftregisteret har anslått at antallet krefttilfeller i Norge vil øke med 40% frem til 2030. Dette vil kreve tilsvarende økt diagnostisk patologikapasitet. I tillegg kommer innføring av screeningprogrammer, som også vil gi patologiavdelingene mye arbeid. Norge må utdanne flere kompetente patologer som kan ta i bruk de nye metodene i fremtiden. Et godt samarbeid mellom patologer, klinikere, molekylærbiologer, genetikere, bioinformatikere samt forskere vil være essensielt for utviklingen av diagnostikken, og ikke minst for kreftbehandling i tiden fremover. • «Et godt samarbeid mellom patologer, klinikere, molekylærbiologer, genetikere, bioinformatikere samt forskere vil være essensielt for utviklingen av diagnostikken, og ikke minst for reftbeha dling i tiden fremover»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy