OVERLEGEN 4-2016 53 behandling. Vi har startet en opptrappingsplan på 2,4 mrd. for tilbudet som skal bygges ut i kommunene, arbeid, bolig og lavterskel helse. Dere har gjeninnført «den gylne regel», altså at veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal være større enn i somatikken, men dette har jo ikke blitt gjennomført ute i helseforetakene? Er det da noe å skryte av? Innen rusbehandling er den innfridd, mens resultatene innen psykisk helsevern ikke har vært like gode. Men hadde vi ikke gjort dette, hadde situasjonen vært en helt annen. Det er nå et tydelig press og en klar politisk forventning til å flytte ressurser til dette området. Vi har også fått til vekst i psykisk helsetjeneste i kommunene. Det har blitt ansatt mer enn 100 kommunepsykologer, det stilles krav til kompetanse, og det likestilles også her med somatisk helsetjeneste. Kommuner som ikke har hatt psykologisk kompetanse tidligere har fått det. Dette tilsvarer ¼ psykolog pr kommune, er det så mye å skryte av? Det er klart dette betyr noe! I år har vi lagt til rette for inntil 150 flere psykologårsverk. Neste år vil vi legge til rette for ytterligere 65. Dette blir et lovfestet krav, og det innebærer en stor forskjell. Barn, unge og voksne vil få hjelp tidligere, og det er etablert tilbud steder det ikke eksisterte tidligere. Hva med Nasjonal sykehusplan? Den ble ikke det du lovte på forhånd. Der er du og jeg uenige. Vi har diskutert dette før, og jeg vet ikke hvor formålstjenlig det er å ta opp den diskusjonen gang på gang. (Ref. Overlegen 1-2016, side 8-9). Høie fortsetter: «Nasjonal sykehusplan» er blitt bra. Dette er den første planen, og vi klarer ikke løse alle problemene i denne. Men den gir en retning. Den førte til mye diskusjon og dermed til bevissthet. Den sikrer lengre planleggingshorisont, og den er forankret i Stortinget. «Vi har fått vedtatt hvilke typer sykehus vi skal ha. Dette er en hovedplan som er laget i en svært åpen prosess, alle ble invitert til å komme med sitt syn, og jeg reiste rundt på turne i hele Norge og innhentet synspunkter. Planen er en god start. Den er ikke perfekt, men den vil bli et bedre og bedre styringsdokument. Målet er en ny i hver stortingsperiode.» Hva skjer med RHF-ene. I opposisjon var du helt tydelig på at disse skulle legges ned. Hva skjer? Kvinnsland-utvalget leverer sin innstilling 1. desember. Kommer du til å legge ned RHF-ene? 1.steg var sykehusplanen. Det er fortsatt både Høyres politikk, og det er forankret i regjeringsplattformen at RHF-nivået skal legges ned. Men nå skal Kvinnsland-utvalgets utredning sendes på høring. Det vil bli en nyttig diskusjon. Det er et politisk flertall for å legge ned dette nivået, men det er ikke noe klart politisk flertall for hva som er alternativet. Basert på utvalgets arbeid, høringen og vurdering av hva som er mulig å få flertall for, skal vi legge frem forslag til nye prinsipper for en ny styringsmodell. Her skal vi se på hva utvalget foreslår, og hva det er mulig knyttet til de alternativene de foreslår. Kan du forstå at overlegene i norske sykehus er skuffet over at det ikke har skjedd noe? I så fall har de ikke hørt etter! Man kan ikke fjerne en styringsmodell før man har funnet en ny modell som sikrer god styring. Det er ingen grunn til å være skuffet. Vi har ikke bare videreført dagens styringsmodell i påvente av Kvinnsland-utvalget. Vi har fått vedtatt en nasjonal sykehusplan, sikret sterkere nasjonal koordinering og styring gjennom nasjonale helseforetak for bygg, IKT og innkjøp, gjort styrene mindre og mer profesjonelle og jeg har tatt større politisk ansvar for det store sakene som nedleggelse av sykehus og ny sykehusstruktur. I valgkampen i 2013 lovet du 12 milliarder friske kroner til sykehusene. Dette har du ikke nådd. Forstår du her at overlegene er skuffet? Nei, vi har jo nådd målsettingen om høyere vekst. Vi har klart 9 av de 12 milliardene. Dette må regnes som et godt resultat. Det viktigste er at det har gitt resultater for pasientene. Vente- tiden har gått ned, investeringene er høyere, økonomien er sunnere. Vi har, takket være fantastisk innsats og engasjement fra fagfolkene på sykehusene våre, klart å få til at flere får hjelp på kortere tid. Sunn økonomi? Det føles som om den er oppnådd ved sparing og kutt. Arbeidsdagen er travlere, mer presset. Hverdagen for norske overleger er ille. Folk er på knærne og føler seg pisket til stadig større innsats. Dette er virkelighetsbildet fra en som er leder ute i organisasjonen. Du lovet 12 milliarder, vi fikk 9. Hovedbudskapet er at helse skal være bærekraftig. Men vi må finne nye måter å jobbe på. Det å jobbe akkurat som nå er ikke noe alternativ. Hadde vi nådd målet om 12 milliarder istedenfor 9 hadde overlegene også opplevd det som beskrives som kutt og innsparing. En ekstra milliard ville ikke endret på det. Alt ville ikke vært løst med dette, det er et glansbilde. Sjefen ved gastrokirurgisk avdeling på AHUS Geir Arne Larsen viste hvordan han hadde blitt inspirert av pakkeforløpstankegangen, og ved å jobbe på en annen måte hadde han klart å fjerne hele køen til poliklinikken i avdelingen. Her ble det ikke brukt pisk, men man fant en ny måte å jobbe på. Det ble oppfattet som positivt og pasientene fikk en bedre opplevelse og merket bedre flyt. Men for oss på gulvet oppfattes det som å løpe i et hamsterhjul- og kravet er at vi skal løpe fortere og fortere. Hverdagen er ille, folk er på knærne. Ditt virkelighetsbilde er annerledes? Her er det en demografisk utvikling som gjør at vi må tenke nytt. Det må prioriteres mer ressurser til helsetjenesten, og befolkningsveksten fører til et større behov for ressurser. Men vi må uansett endre måten vi jobber på. Dette er ikke noe quick fix, men summen av alt. Derfor har denne regjeringen gjort et stort arbeid med en rekke stortingsmeldinger, og det er summen av
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy