OVERLEGEN 4-2016 54 alle disse meldingene som angir retningen på hvordan det skal jobbes i fremtiden. Det er folkehelsemeldingen, primærhelsemeldingen (den første av sitt slag), nasjonal sykehusplan og ikke minst prioriteringsmeldingen. Denne er akkurat vedtatt av Stortinget, og gir en god støtte til overleger i hvordan de skal prioritere pasientene. De har et hjelpemiddel i dette, og trenger ikke stå alene i alle disse vanskelige avveiingene. Bak prinsippene for prioritering har man nå en klar demokratisk ryggdekning. Hvis vi ikke hadde hatt disse prinsippene for prioritering, hvis vi hadde overlatt dette til hver enkelt lege å bestemme hvem som blir behandlet, hvordan hadde det sett ut? Disse meldingene er å se på som overordnede og strategiske. Det er en stor sum av endringer Stortinget har vedtatt ved disse meldingene. Implementeringen er en stor jobb, som blant annet innebærer pakkeforløp, IKT med et eget direktorat og kjernejournal og fokus på pasientsikkerhet og åpen ledelse. Svaret er summen av alle disse dokumentene, sammen med verktøy og tenkemåte. Dette angir retningen norsk helsevesen skal ta. Streiken i Spekterområdet er avsluttet, men oppgjøret er ikke avsluttet før Rikslønnsnemndens kjennelse foreligger. Det er en åpenbar manglende tillit mellom ledelse og ansatte. Du har uttalt til Dagens Medisin at du vil følge opp helseregionene om ledelse og tillit. Kan tillit pålegges og vedtas? Tillit kan ikke vedtas, det må det jobbes systematisk med. Når det gjelder arbeidet med åpenhet, kultur og tillit ble det startet lenge før konflikten, og dette arbeidet må fortsette. En ting er åpenhet om pasientsikkerhet og en åpenhetskultur omkring kvalitet, trygghet og meldekultur, men er dette samme tillit som dreier seg om forholdet mellom sjef og ansatt, mellom eier og utøver av å yte helsetjeneste? Jeg mener det er klart en sammenheng mellom pasientsikkerhet og helse, miljø og sikkerhet for ansatte. Det er to sider av samme kultur, ledelse og system. Tillit bygges gjennom åpenhet, løse problemer sammen og at en opplever å ha samme mål med det en driver med. Hvordan vil du som eier av sykehusene klare å snu denne vanskelige og fastlåste situasjonen? Her snakker jeg ikke om hva som blir selve løsningen fra Rikslønnsnemnden, men hvordan løse den grunnleggende mistilliten, ikke minst slik at du får ansatte som ivrig deltar i å finne nye måter å jobbe på, slik som du har nevnt over? Jeg tror på systematisk arbeid. Vi ser at vi har lykkes med å for eksempel redusere bruken av deltid. Det er i kommet av seg selv. Det første var erkjennelse av hva som var problemet, arbeidet ble ledelsesforankret og en fant løsninger i samarbeid i sykehusene. På samme måte har helseregionene nå fått i oppdrag å jobbe med å skape en åpenhet og samarbeid i sykehusene. Profesjonenes motivasjon for å gjøre en god faglig jobb for pasientene, representerer en sterk positiv kraft i helsetjenesten vår. Denne positive kraften må vi som er ledere på alle nivåer ta vare på. Jeg tror at det lar seg gjøre under en felles visjon om å skape pasientens helsetjeneste. Men det vil kreve endring fra alle parter. • Referanser: Se Overlegen 4-2013, s 6-8 og Overlegen 1-2016, s 8-9.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy