OVERLEGEN 4-2016 65 men ved de aller fleste private sykehus vil det være en rang-ordning mellom ulike pasientgrupper. Medlemmene ved private sykehus blir høyere prioritert enn ikke-medlemmer. Dette fører til at pasienter som henvises til private sykehus gjennom avtaler med statlige sykehus kan få sine operasjoner utsatt fordi medlemmer trenger samme behandling og skal prioriteres. De fleste private sykehus tilbyr også kosmetisk kirurgi. Disse behandlingene har vokst aller mest: Teres som var den største aktøren innen kosmetiske behandlinger i Norge før fusjonen med Aleris, hadde en omsetningsvekst fra 230 millioner kroner i 2008 til 550 millioner i 2013. Et økende antall spesialistleger og sykepleiere behandler i dag pasienter som ønsker å forbedre sitt utseende og som finansierer dette privat. Generelt er det fire behandlingsmodeller for sykehustjenester i Norge hvis dette klassifiseres etter utføring og finansiering (se tabell 1). Den tradisjonelle behandlingen er den der statlige sykehus både behandler og finansierer. Så har vi avtaledekket behandling der private sykehus behandler etter avtale med statlige sykehus (regionalt helseforetak), som sikrer offentlig finansiering. Deretter har vi en forsikringsdekket behandling der pasienter får sin behandling utført av private sykehus og finansiert gjennom en privat forsikrings- avtale, inngått av pasienten selv, eller av pasientens arbeidsgiver. Endelig har vi den individuelt finansierte behandlingen der behandlingen utføres av private sykehus og finansieres av pasienten selv uten en forsikringsordning. Den sterke veksten til de private sykehusene fører til at stadig flere behandlinger foregår i en av de tre relativt nye behandlingsmodellene som er kommet i tillegg til den tradisjonelle. Vi ser i Tabell 1 at veksten i private sykehus fører til en overgang fra sykehusbehandling som et offentlig gode til et privat gode (behandlingsmodell 3 og 4). Når sykehusbehandlingen privat- finansieres vil det være noen som ikke lenger får tilgang til dette godet, mens det er ingen som ekskluderes fra offentlig finansierte goder. Den internasjonalt renommerte svenske statsviteren, Jan Erik Lane, har analysert ulike typer goder med tanke på hvilke som er best egnet som et markedstilbud og hvilke som er best egnet som en offentlig tjeneste. Han tok utgangspunkt i fire typer goder; «public goods», «comomon pool goods», «toll goods» og «private goods» (se tabell 2)1. Veksten i modell 3 og 4 i Norge betyr at flere sykehusbehandlinger nå tilbys som «private goods», mens de aller fleste sykehustjenester mellom 1945 og 1990 har oppfylt kjennetegnene til «common pool goods». Denne typen goder kjenne- tegnes av at de som bruker godet reduserer mengden tilgjengelig for andre samtidig som ingen blir ekskludert. La oss se litt nærmere på hvordan vi kan bruke kategoriseringen av goder til å forstå hva veksten i private sykehus går ut på: «Jointness» defineres gjerne som en kontekst der alle har tilgang til godet og der marginalkostnaden for godet (grensekostnaden for å produsere ytterligere en enhet) er nær null. «Non- excludability» kjennetegnes av den enes tilgang til godet ikke påvirker den andres tilgang til samme gode. Non- excludability betyr dermed at tilgangen til godet ikke gir opphav til eksternaliteter (har ingen effekt på tredjepersoner). Men Lane (1993) argumenterer for at det er veldig sjelden at tilgangen til et gode ikke har en marginalkostnad og det er også usannsynlig at bruken av goder ikke medfører nokså betydelige eksternaliteter. Skal man undersøke om en tjeneste har trekk som gjør den egnet til å styres av et privat marked (dvs. et gode som tilfredsstiller kjennetegnene til «toll goods» eller «private goods»), bør man altså se på i hvilken grad godet har marginalkostnader og hvilken grad tilgangen til godet medfører eksternaliteter. For sykehustjenester vet vi at marginalkostnadene er betydelige. Derfor er alle behandlingsmodellene for sykehustjenester i tabell 2 plassert under «Rivalry» og ikke under «Jointness». Større usikkerhet er det knyttet til eksternalitetene som de ulike behandlingsmodellene bidrar til – dvs. forholdet mellom «non- excludability» og «excludability». ng se elt to ad til en te de re Til 5). at Side 2 private sykehus og finansieres av pasienten selv uten en forsikringsordning. Den sterke veks private sykehusene fører til at stadig flere behandlinger foregår i en av de tre rela behandlingsmodellene som er kommet i tillegg til den tradisjonelle. Tabell 1. Fire behandlingsmodeller for sykehustjenester i Norge. Den tradisjonell modellen suppleres. Vi ser i Tabell 1 at veksten i private sykehus fører til en overgang fra sykehusbehandling offentlig gode til et privat gode (behandlingsmodell 3 og 4). Når sykehusbeha privatfinansieres vil det være noen som ikke lenger får tilgang til dette godet, mens det er in ekskluderes fra offentlig finansierte goder. Den internasjonalt renommerte svenske statsvit Offentlig finansiering Privat finansiering Offentlig utført 1. Tradisjonell Privat utført 2. Avtaledekket 3. Forsikringsdekket 4. Individuelt finansiert Tabell 1. Fir andlingsmodeller for sykehustjenester i Norge. Den tradisjonelle modellen suppleres. Tabell 2: Ulike typer goder. Veksten i private sykehus fører til en vekst i private goder. TLa/3. november 2016 Erik Lane, har analysert ulike typer god r med tanke på hvil e som er best egnet som markedstilbud og hvilke som er best egnet som en offentlig tjeneste. Han tok utgangspunkt i typer goder; «public goods», «comomon pool goods», «toll goods» og «private goods» (se tabell Veksten i modell 3 og 4 i Norge betyr at flere sykehusbehandlinger nå tilbys som «private goo mens de aller fleste sykehustjenester mellom 1945 og 1990 har oppfylt kjennetegnene til «comm pool goods». Denne typen goder kjennetegnes av at de som bruker godet reduserer meng tilgjengelig for andre samtidig som ingen blir ekskludert. Tabell : like typer goder. Veksten i private sykehus fører til en vekst i pri ate gode . La oss se litt nærmere på hvordan vi kan bruke kategoriseringen av goder til å forstå hva vekst private sykehus går ut på: «Jointness» defineres gjerne som en kontekst der alle har tilgang til go Jointness Rivalry Non-‐ excludability Public goods Common pool goods (tradisjonell og avtaledekket) Excludability Toll goods Private (common pool) goods (forsikringsdekket) Private goods (individuelt finansiert)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy