OVERLEGEN 4-2016 7 Utvalget har altså ikke klart å komme til en samlet anbefaling. Det skyldes vel i noen grad mandatet. Her gis det ikke en presis eller utfyllende problembeskrivelse. Hvor skal vi hen, hva skal vi oppnå? Formålet med endringene er ikke tydeliggjort. Utvalget har derfor måttet skjele til kritikken som har vært reist mot dagens organisering. Enkelte har vektlagt fravær av politisk innflytelse og manglende nasjonal koordinering, andre kritikken fra grunnplanet i helse- tjenesten, mens atter andre har ment at kritikken ikke har noe egentlig substansielt innhold, og at det hele fungerer tålelig bra i dag. Selv om formålet med en ny organisering har fremstått som utydelig, har bestillingen vært klar. RHF-nivået skal bort. Enten skal (færre) helseforetak legges direkte under departementet, eller det skal opprettes et nasjonalt helseforetak eller direktorat som erstatning for de regionale helseforetakene. Mandatet åpner også for at utvalget selvstendig kan utforme et alternativ. Men uansett skal foretaks- organiseringen videreføres. Det må altså være et styre på et eller annet nivå i styringskjeden. Utvalget kan knapt sies å ha besvart hovedoppgaven, men har i stedet utredet muligheten for justeringer av dagens modell. Ved å sløyfe styrene på foretaks- nivå fjernes et nivå i styringskjeden. Uten styrer vil dagens tjue foretaksledere bli sittende rundt bordet i sine respektive regionale helseforetak. De vil kunne få økt innflytelse på bestemmelsene som fattes. Håpet er at en slik konsern-organisering bidrar til at avgjørelsene som treffes på det øverste nivå, er bedre forankret i hverdagen ute i sykehusene, og at styringslinjen vil fungere bedre. Men halvparten går i mot forslaget. Blant dem medlemmene fra «våre» rekker, Hege Gjessing, Hanne Thürmer og Christian Grimsgaard. De er engstelig for at resultatet vil bli makt-sentralisering, og at beslutningene i større grad vil fattes i et lukket rom. Når sykehus-direktørene tilsettes direkte av det regionale foretaket, kan direktørens selvstendighet svekkes. Flere mener at hvis en slik modell overhodet skal kunne lykkes, må det også gjøres andre endringer. Debatten rundt organisering av spesialisthelsetjenestene forstummer neppe med Kvinnslands rapport. Utvalget har ikke oppnådd konsensus, noe som svekker rapporten, og utvalget har heller ikke valgt å utrede de mest aktuelle alternativene til dagens organisering. Terrenget er lagt åpent for en ubundet meningsutveksling. Kanskje er det like greit sånn. Legeforeningen er allerede tungt inne i denne tematikken etter at vi satte i gang vårt utredningsarbeid med Magnussen- rapporten i fjor. Vi må bruke de nærmeste månedene på å samles om hva vi tror kan være en god og fremtidsrettet organisering av spesialisthelsetjenesten. • Kommentar til Kvinnsland-rapporten For få dager siden la Kvinnsland-utvalget frem sin innstilling. Med ulik bakgrunn og ulike ståsted har de i alt 16 utvalgsmedlemmene hatt ulike oppfatninger om hvordan dagens organisering av spesialisthelsetjenesten fungerer, og hva som bør være siktemålet med en endring. Hovedtrekkene i anbefalingene er: - flertallet ønsker å videreføre dagens organisering med fire regionale helseforetak - halvdelen av utvalget foreslår å fjerne styrene på foretaksnivå. Den andre halvdelen er bekymret for at en slik konsernorganisering vil virke sentraliserende, og går i mot forslaget. - en tredel av utvalgets medlemmer foreslår å dele Helse Sør-Øst. Av Overlegeforeningens leder Jon Helle ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy