Overlegen nr. 4 - 2017

DESEMBER 2017 Tema: Seier i Arbeidsretten Tidspress 4

16 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Jon Helle, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg. Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Jon Helle, Edith Stenberg, Thomas Barstad Eckhoff, privat, Scanpix, Shutterstock Forsiden: Shutterstock Opplag: 10.000 eks. Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 15.01.2018 5 47 23 Forsidebilde: Vintertid Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 5 6 8 11 12 14 15 16 18 22 23 24 25 28 28 29 31 34 36 38 40 42 44 45 48 51 51 54 Kjære kolleger Vi vant, vi vant Ta tiden på meg Dommen - et viktig skritt på veien Bent Høie: Fortsatt mye ugjort Har vi solgt vernebestemmelser for sølvpenger? «Haukugla» Utvikling i arbeidstid i samfunnet Arbeidslogg for en invasiv kardiolog en onsdag i november Plunder og heft Direkte pasientarbeid Erfaringer vedrørende pakkeforløp Tid til veiledning Tid til veiledning innen indremedisinske fag Ny spesialistutdanning for leger: Veien dit, og tilbake igjen… Veiledning i endring? Engangsstønad ved død fra SOP – også etterlatte etter sykehusleger kan ha rett Veiledning i spesialistutdanningen Saman om framtidas utfordringar Overlæger efterlyser læger i ledelsen - De svake kan tape kampen om helsekronene Dette er den nye Helse- og omsorgskomiteen Krav om tilbakebetaling av lønn Når pasientene krever erstatning Samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden Vinner av Akademikerprisen 2017: Når pasienten kan hackes Forfatterdebutant bryter tabu Kokostopper med dansk vri Bokomtaler FaMe: Kjernejournalen - nytte og utfordringer

Det skal ikke være tvil om hva som er den viktigste hendelsen siden forrige utgave, i denne årgangen eller for den sakens skyld - på mange år: Seieren i Arbeidsretten 6. november. Dommen slo fast at Rikslønnsnemnda ikke kunne videreføre de ulike unntakene om arbeidstid, mot Legeforeningens vilje. Streiken kom derfor i et helt nytt offentlig lys og det var en seier for det kollektive vernet fagforeningene har arbeidet for det siste hundreåret. At Legeforeningen «tok kampen» og fikk støtte fra alle andre forbund og foreninger har vakt offentlig oppmerksomhet og tjener samholdet til gode. Det ble en markering av hvor grensen går og i den grad arbeidsgiversiden var i tvil så ble den kjent med det. Individuelle avtaler er ønsket først og fremst av arbeidsgiver som under et skinn av at dette er «unikt» og individuelt tilpasset den enkelte ansattes behov, får planlagt bemanningen slik det blir billigst. Arbeidsretten sier altså at Rikslønnsnemnda ikke kan tillate Spekter å gjøre det de aller helst vil – å få aksept for kontraktsforhandlinger med én og én av oss. Dommen er i større detalj kommentert behørig i denne utgaven. Ellers er tema denne gang «den tapte tid» – i en mer konkret betydning enn hos Proust. For i vår hverdag finns konkrete tidstyver og jeg har mange ganger tidligere vist til de studier som viser at tiden sommedgår til dokumentasjon øker jevnt, på bekostning av pasienttid – noe som burde være en uønsket utvikling. Fordi vi f eks i fjorårets «julenummer» fokuserte på den teknologiske utviklingen og pekte på de vanvittige utviklingsmuligheter som ligger foran eller rett rundt hjørnet, syns vi det var jordnært og presist det Kvistad skrev i Dagens medisin om «Plunder og Heft», som gjengis her. Vi har nemlig betydelige problemer før vi kommer så langt at vi trer inn i den moderne digitaliserte medisinen der tid og rom ikke lenger setter grensene – for å si det slik. I det daglige er arbeidsdagen temmelig fjernt fra det vi har i våre hjem av tidsriktig digitalt leketøy. Vår virkelighet er preget av Windows 7 - etter en oppgradering – rett og slett fordi så mange kliniske applikasjoner er såpass mye eldre at de ikke tåler nyere plattformer. I tillegg kommer et grunnleggende mangelfullt IKT-vedlikehold. Det er klart at ledelsen ikke kan våge å interessere seg for å kartlegge omfanget av hva all daglig plunder og heft betyr i penger, tapt arbeidstid og mindre pasientarbeid. Det er klart at den gangen vi gikk over fra papirjournal og «bladfilm» til digitaliserte versjoner av både journal og bilder, så skjedde det noe radikalt nytt! Bare tenk på at en journal kom fra arkivet tidligst neste dag og bilder kom i tunge konvolutter som også krevde en eller annen form for lystavle. Men, etter dette har vi ikke opplevd særlig store «sprang», er min påstand. Jeg vil vel heller si at vi har stått stille, fått nye systemer som ikke snakker sammen eller er så omstendelige at det man før gjorde effektivt unna, må læres på nytt og krever superbrukere – innen rekkevidde. Vi har avansert utstyr på operasjonsstuer, intensiver og laboratorier – men det vi bruker til dokumentasjon, rekvisisjon, prøvesvarhåndtering osv er 90-talls og fullt av kontraintuitivitet og meningsløse ordsalater som gjør at man tenker dette vel også skal egne seg for bruk i skatteetaten eller annet offentlig byråkrati? En annen tidstyv er et økende internt byråkrati, som lenge opererte i utkanten av faget og rundt deg på alle kanter. En stund tok man det for gitt at det ikke ville ete seg inn i selve faget, ti det lå naturlig utenfor hva byråkratiet kunne/ skulle beherske. Men - bevares hvorfor så naiv? I det siste året har flere anledninger gjort meg oppmerksom på at dette ikke er noen naturlig grense, «Byråkratitis» (O H Iversen) er en smittsom sykdom som ikke kjenner grenser, og en kan derfor ikke undre seg over det grenseoverskridende heller i dette tilfellet. Dersom byråkratiet skal jobbe side om side på linje med fagfolkene – med deres saker og tema, kan det jo hende at eksperten ikke trengs lenger og det hele blir en meningsløshet? Digitaliserte journaler som ikke oppleves bedre enn skrivemaskin og papir, budsjett som aldri kommer i mål og hvert år ender i investeringsstopp slik at nytt utstyr som «Robot» i 2017 framstår som en barnslig, uoppnåelig drøm – og et byråkrati som tar fra deg avgjørelsene dine – er kanskje ikke det det offentlige helsevesenet trenger nå i en globalisert helseverden med et raskt voksende privat tilbud og politikere som lar pengene følge pasienten? Det må en loftsrydding til i vårt offentlige helsevesen og blant våre politiske og byråkratiske ledere. • OVERLEGEN 4-2017 3 Kjære kolleger

4 OVERLEGEN 4-2017 Av Overlegeforeningens leder Jon Helle Foto: Thomas Barstad Eckhoff ›› VI VANT, VI VANT Vi kjempet for noe vi hadde kjært, som vi var i ferd med å miste. Vi streiket for det kollektive vernet, fordi vi måtte, men ble stoppet. Vi gikk til Arbeidsretten. Vi visste vi hadde gode juridiske poeng. Vi satt der i fire dager og lyttet, og reiste oss i respekt for retten. Vi støttet våre som sto i ilden. Vi hadde mange med oss, som håpet på seier, men ikke turte tro. Vi hadde en tro som aldri forsvant. Vi vant. Det kollektive vernet seiret. Dommen er endelig og kan ikke ankes. Vi takker dommerne for en grundig og modig dom. Vi takker dem som streiket og tok belastninger på vegne av oss alle. Vi takker dem som ikke streiket, men som drev sykehusene og støttet på så mange vis. Vi takker våre støttespillere i alle fagforeninger og lag. Vi vil jobbe videre for at dommen skal få konsekvenser i arbeidslivet. Vi vil vekk fra stadige konflikter. Vi vil jobbe for likeverdigheten mellom partene. Vi vil ta ansvar for de beste løsningene på partenes utfordringer. Vi vil stå skulder ved skulder med fagorganiserte i dette land. Vi er blitt et stort vi. Et fellesskap. Et arbeidsfellesskap på tvers. Vi vil jobbe med pasientene. Takk til alle som vil legge sin flid i å bli med på den nye veien som dommen har skapt muligheten for. Vi vant, vi vant

OVERLEGEN 4-2017 5 ›› Det vil si, vi pludrer om det vi fyller tiden med - hvor lenge det er til noe eller siden sist, hvor fort tiden går, eller hvordan sekundene kan slepe seg av gårde - vi snakker om ferier og avspasering og køkultur og matvare- handling og rushtrafikk og bilkjøring og matlaging og hvordan det er å bli eldre eller hvordan det var å være ung. Vi tar oss tid og vi sparer tid, og lengter litt tilbake til før i tiden eller drømmer oss inn i fremtiden. Men tiden er relativ. Det er derfor vi i det hele tatt er i stand til å snakke om den, tror jeg. Eller orker. Vi opplever den forskjellig, og det fins jo forskjell på tid - dårlig tid, kjenner vi alle, og drømmer innerst inne om kvalitetstid. Dårlig tid, å løpe fra det ene til det andre, er i ferd med å bli lavstatus. Eliten prioriterer familie og venner, sitter ikke og sjekker mailen på trikken eller i bilen, men kobler seg av i ovale weekender med langsom mat og dype samtaler, hva nå enn det er for noe - det er oppmerksomt nærvær som gjelder, lære av dyrene, ikke flakking med blikk og telefoner og personsøkere som vibrerer lydløst i innerlommer, krysspress og småløping mellom møter er blitt ustilig. Men det merkelige er at jo mer tid du har, desto dårligere tid får du. Eldre mennesker, gjerne med én fot i graven, tar seg veldig god tid, prater og prater og legger beslag på tiden din. Yngre derimot, er hele tiden på farten, vekk fra alle eldre. Det som kjennetegner mennesker med dårlig tid, er pussig nok at de rekker mye. Samtidig skulle de ønske at de rakk mer. Jeg har aldri møtt noen som føler at de har akkurat passe nok med tid. Tiden er hele tiden et problem - allerede som liten begynner voksne å ta tiden på deg, og av en eller annen grunn lar du deg lure til å sprinte ned i kjellere og ut i postkasser eller bort i butikken og tilbake igjen, uten å avsløre at sluttiden bare er jug de voksne finner på i farten - det ble nøyaktig 137 sekunder, sier de, og du er fornøyd, uten egentlig å ha noe å sammenlikne med - man benchmarker ikke som syvåring, det er noe man blir utsatt for senere, når noen premissleverandører ønsker å se hva du får ut av tiden som bare går og går. En god venn av meg har alltid vært flink til å prioritere. Hver helg har han dratt på turer med barna, i skog og mark, i kano, på sykkelferier, tindbestigning, klatrevegger, teatersport, kor, korps, interrail - han har kort sagt vært irriterende flink til å prioritere de tingene som er viktige i livet; familie, høytlesning, fingermaling, trolldeig og kvalitetstid i huet og ræva. Når han en sjelden gang lar seg lokke ut for en kaffe eller pils, kan han ikke brukes til annet enn å produsere skyldfølelse hos resten av gutta. Jeg har i grunnen tenkt at han lever det perfekt balanserte liv, at var det én som kunne legge seg ned og dø, vel vitende om at han hadde gjort alt det riktige og vært så inn i helvetes tilstede i hvert sekund av kvalitetstidslivet sitt, så var det ham. Hva skulle du ønske du hadde gjort annerledes i livet, spurte jeg ham en gang, nærmest for å få tiden til å gå, og det var da han så på meg med triste øyne og sa at han så gjerne skulle vært mer sammen med barna. Så der har du det; kvalitetstid er som heroin - etter en stund slutter den å virke. Jo mer kvalitetstid du har, desto dårligere samvittighet får du. Jeg dømmer utfra et veldig svakt empirisk grunnlag, det vet jeg, men er det ikke frydefull tanke, dette at de som er flinkest til å gjøre de riktige greiene med pølser på spidd og pinnebrød og kanodritt, de plages av skyldfølelse de også, kanskje til og med i større grad enn oss andre stressa unnasluntrere. Mulig de mangler vår evne til å gi helt faen? Kan hende det beste du gjør for mentalhygienen din er å prokrastinere, fortrenge eller være så travel at du blir så nummen og stressa og ikke merker noe som helst og lar deg plage av skyldfølelsen? Kanskje det kommer noe som representerer det motsatte av mindfullness? Mindlessness? En teknikk som hjelper oss å kvitte oss med det fordømte nuet, disse slitsomme øyeblikkene fullt av nærvær og skyldfølelsen du får ved ha tid til å gruble på om du ikke kunne vært enda mer nærværende? Ja, la oss lære av dyrene, da. De blåser i oppmerksomt nærvær, men svinser rundt uten mobil, klokke eller selvhjelpsbøker til de faller utfor en skrent, blir kjørt ned på E6 eller henger på en krok hos Gilde. • Av Arne Berggren, forfatter og tv-produsent Det er ikke mye erfaring vi mennesker har til felles, om man ser bort fra været og tiden. Derfor snakker vi knapt om annet, uten at vi egentlig merker det. Ta tiden på meg

OVERLEGEN 4-2017 6 For å forstå alvoret i kampen som har vært kjempet, må man gå tilbake til en vesentlig side ved konfliktens opphav. Det dreier seg om mer enn bare de siste års forsøk på å innføre individuelle planer («kalenderplaner»). Et sentralt utgangspunkt er de ansattes eskalerende opplevelse over flere år, uansett yrkesbakgrunn i sykehusene, av å bli drevet fra skanse til skanse, undergitt arbeidsgivers sterke tro på at styringsretten trumfer alt. Ansatte er mer blitt brikker, til dels styrt av noen som ikke godt nok kjenner den kliniske hverdagen. Motviljen, utryggheten og belastningen har steget, og på mange måter har frustrasjoner fått bre om seg hos både klinikere og ledere. Opplevelsen av mangel på likeverdighet i partsforholdet og nødvendig innflytelse over arbeidstidsplanleggingen var tema i 2014-forhandlingene. Da var vi millimetere fra brudd og streik, men i tolvte time fikk vi en enighet. Videre skulle vi se om partsforholdet kunne utvikles til det bedre både sentralt og lokalt fram til 2016-oppgjøret. Så gikk det som det gikk. Arbeidstidsplanleggingen ble pushet ytterligere et hakk, og innflytelsen ble heller redusert. Ja, slik at vi ikke en gang skulle få ha nødvendig innflytelse over de vide unntakene Legeforeningen en gang ga, DOMMEN – et viktig skritt på veien Seieren i Arbeidsretten er ikke bare en merkestein i kampen for godt kollektivt vern, men også en ny mulighet for partsforholdet. Retten satte en grense, men kom ikke med løsningen. Mye eller lite gjenstår, avhengig av hva partene gjør før en eventuell ny behandling i Rikslønnsnemnda. ›› Av Jon Helle, leder Overlegeforeningen Sentrale punkter i Arbeidsrettens dom:

OVERLEGEN 4-2017 7 • Rikslønnsnemnda manglet hjemmel til å videreføre de avtalte unntakene fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser uten Legeforeningens samtykke • Inngrep i organisasjons- og forhandlingsfriheten krever klar lovhjemmel, jf. blant annet Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. • 2016-loven som henviste tvisten mellom Spekter og Legeforeningen til tvungen lønnsnemndbehandling oppfylte ikke kravet til klar lovhjemmel. • 2016-loven og dens forarbeider gikk verken inn på forholdet til unntaksbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-12(4) eller forholdet til EUs arbeidstidsdirektiv • Unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler etter §10-12 (4) forutsetter tariffavtale. • En kjennelse fra Rikslønnsnemnda er etter norsk rett ikke å anse som en tariffavtale. • Rikslønnsnemndas kjennelse hva angår Legeforeningen ble kjent ugyldig i sin helhet. • Tvisten mellom Akademikerne/Legeforeningen og Spekter er henvist til fornyet behandling hos Rikslønnsnemnda på vegne av sine medlemmer. Da var grensen nådd. Den lange prosessen med streik, tvungen lønnsnemnd, Rikslønnsnemnd og Arbeidsrettssak har gitt oss tilbake både myndighet og håp. Til sakens nåværende kjerne: Den beste måten å sikre det kollektive vernet på er at arbeidsplanene settes opp etter et fast mønster basert på antall leger i vaktsjiktet. Da blir belastningen jevnt fordelt og forutsigbar, og kontrollerbar for tillitsvalgte opp mot lover og regler. Det skaper trygghet. Men det vil kunne være slik at partene lokalt skal kunne bli enige om noe annet i det enkelte sykehus/ foretak. Medbestemmelse er altså nøkkelordet. Noen fra arbeidsgiversiden synes å frykte at ansatte får for mye makt etter denne dommen. Det mener jeg er helt feil. Et skjevt partsforhold, som vi har hatt, er ugunstig for alle over tid fordi det ikke gir nødvendig tillit og grunnlag for gode avtaler som ivaretar partenes interesser. Dommen styrker de ansattes makt, men ikke mer enn det som er nødvendig for å få et mer likeverdig partsforhold og kunne bygge tillit. Arbeidsretten har gitt oss tilbake den nødvendige innflytelsen over arbeidstidsplanleggingen. Hvis alle aktører nå utviser klokskap både juridisk, politisk og psykologisk, blir dommen en viktig seier også for den norske trepartsmodellen. Det er som regel slik at en løsning som partene selv finner fram til, er å foretrekke. Fordi enighet er det som best balanserer partenes behov. Og fordi det er en investering i partsforholdet. Å bli pådyttet noe utenfra er mest av alt en nødløsning. I skrivende stund, to uker før Overlegen kommer i posten, prøver partene å se om man kan enes om en løsning på konflikten. Ender saken på nytt i Rikslønnsnemnda, blir det trolig en gang tidlig i 2018. De mange utfordringene i årene som kommer løses best med nært samarbeid om stort og smått på alle nivå. Dommen har lagt et grunnlag. Nå gjelder det for alle parter å forvalte muligheten over tid. Arbeidsretten under forhandlingene.

Det er visjonen om pasientens helse- tjeneste, det er etableringen av pakkeforløp i rus og psykiatri og det er endringer i primærhelsetjenesten, hvor kvalitetsreformen for eldreomsorgen, «Leve hele livet» står på trappene. Det er vel på tide at også primærhelsetjenesten får et tydelig krav om omstilling? Til nå har de gått under radaren, enda det brukes like mye midler der som i sykehusene. Det vil nok ikke fastlegene si seg enig i. Samtidig med at sykehusene har endret sin måte å drive på, har det krevd tilsvarende endringer i kommunene. Pasientene som før ble behandlet lenge på sykehusene, kommer nå raskere ut, og må behandles videre av fastlegene, sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er endringer som berører hele helsetjenesten. Neste Nasjonal sykehusplan og nytt «Magnussen-utvalg» Nasjonal sykehusplan er vedtatt, og akuttfunksjonene og strukturen for sykehusene er lagt. Det mangler bare for Innlandet og Helgeland. Nå starter arbeidet med neste planperiode, og den kommer til å bygge på de regionale utviklingsplanene som nå utarbeides i alle sykehus og i de 4 regionene. De skal være ferdige i løpet av 2018. Deretter vil også de politiske føringene for den kommende planperioden innarbeides. Det vil være personell og kompetanse, det vil være digitalisering, og det trengs en ny utredning om fordelingen av midler mellom regionene. Et nytt Magnussenutvalg? Ja, du kan si det, selv om det ikke er bestemt hvem som skal lede denne utredningen. Digitaliseringen er voldsomt kostbar, ser vi gevinster av dette som rettferdiggjør de store investeringene? Det som er helt sikkert, er at det er helt nødvendig! Men det er vanskelig å beregne gevinst. Da må vi sammenligne noen som har digitalisert med noen som ikke har digitalisert i det hele tatt, og de finnes jo ikke. Vi kan ikke la være å digitalisere, selv om det kommer til å bli kostbart. Det vil gi helsepersonell bedre verktøy og pasientene bedre tjenester. Med dagens meget raske kunnskapsproduksjon må neste fase i digitaliseringen gi god og effektiv beslutningsstøtte til de som behandler pasientene, noe som vil gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidsrettsaken - Kjente ikke til brevet til Arbeidsretten Da vi intervjuet deg i fjor pågikk legestreiken, og du ville ikke kommentere situasjonen. Nå er streiken over, Rikslønnsnemndens kjennelse har vært prøvet i Arbeidsretten. Like før saken tok til sendte Arbeidsdepartementet et brev til Arbeidsretten som av mange er blitt opp- fattet somet forsøk på å instruere Arbeids- retten. Tidligere leder av Arbeidsretten har omtalt brevet sommeget uvanlig. Kjente du til dette brevet på forhånd? Nei. Vet du om Helsedepartementet ble konsultert om dette brevet på forhånd? Nei, Helsedepartementet var ikke konsultert om dette brevet på forhånd. Hva tenker du om samarbeidsforholdene i sykehus fremover? Det virker jo Fortsatt mye ugjort Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen OVERLEGEN har fått intervjue Bent Høie hvert år han har sittet som helseminister. Han er i gang med sitt 5. år, og er den helseministeren som har sittet lengst sammenhengende. Bare Dagfinn Høybråten har sittet lenger, men delt på 2 perioder. Dersom Venstre kommer inn i regjeringen og taburettene deles ut på ny, håper han å få fortsette som helseminister. «Jeg har fortsatt mye ugjort, og jeg vil gjerne gjennomføre satsingene vi har startet». ›› Foto: Edith Stenberg OVERLEGEN 4-2017 8

OVERLEGEN 4-2017 9

OVERLEGEN 4-2017 10 nærmest som det er noe strukturelt galt, siden man ikke kommer over i et konstruktivt spor? Det er utrolig viktig å jobbe seg tilbake til tillit mellom partene. Når jeg reiser rundt og besøker sykehusene, har jeg inntrykk av at samarbeidet lokalt fungerer godt i det daglige arbeidet. Dette er det viktig å ta vare på, og det er et ansvar for lederne i helseregionene. Jeg har gitt et tydelig styringsignal om dette. Samtidig merker Legeforeningen at det er stadig vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte lokalt. De orker ikke mere, og de har mer følelse av å være gissel enn å ha påvirkningsmulighet på arbeidsplassene. Det er viktig at de tillitsvalgte får rom til å fylle rollen sin. Her må man ha en klar rollebevissthet, og det skal ikke telle negativt for fremtidige karrieremuligheter at man har påtatt seg et slikt verv. Det er som ordrett å høre hovedavtalen i Spekter. I Statens hovedavtale står det mer ambisiøst, der skal det telle positivt at man har påtatt seg slike verv. Kanskje det er noe for Spekter? «Jeg forstår det er slitsomt, men det kommer til å fortsette», uttalte du til Dagens Medisin, og som forventet har dette vakt sterke reaksjoner, kanskje mest på sosiale medier som Facebook. Det er viktig å være ærlig. Oljeindustrien er på vei tilbake og nye arbeidsplasser vil trolig ikke være like lønn- somme. Det må vi forholde oss til. Regjeringen gjør tydelige prioriteringer: Helse, samferdsel, undervisning og forsvar. Men selv om helse prioriteres, kan jeg ikke kaste blår i øynene på folk. Situasjonen kommer til å kreve om- stillinger, og selv om helse er en av budsjettvinnerne i år og i årene som kommer, så blir dette krevende. Arbeidsforskningsinstituttet viste at de statlige sykehusene skårer like lavt som store internasjonale selskaper når det gjelder ansattes mulighet til å påvirke situasjonen på egen arbeidsplass. Er ikke dette egentlig litt flaut? Det er viktig i kunnskapsorganisasjoner at man kan påvirke egen arbeidssituasjon. Derfor skal det i 2018 gjennomføres en felles arbeidsmiljøundersøkelse og pasientsikkerhetskulturundersøkelse. Planleggingen av dette er i gang i alle helseforetakene. Statsbudsjettet- vanskelig å forstå. Ventetider Statsbudsjettet er komplisert å forstå, noen summer øker, andre minsker, og det er vanskelig å følge helheten. Det skal være en aktivitetsøkning, nye dyre medisiner tas i bruk, ventetidene skal ned og det investeres store summer i nye bygg, men disse skal betales. . . Jeg synes ikke det er vanskelig. Sykehusene får en 2% økning. 1,5% dekker opp for demografisk utvikling, resten er reell vekst. Disse midlene fordeles etter en modell. Så enkelt er det. Men du forventer en reduksjon i ventetid ned til 50 dager (i gjennomsnitt), noe som krever et skippertak, som igjen koster penger? Nei, det har vært en kraftig reduksjon de siste årene, og det er ikke realistisk å få til en like kraftig reduksjon fremover. Derfor er målet satt til 50 dager innen 2021, og du må huske at mange har nådd det målet allerede, eller er svært nær. Vel så viktig som dette målet, er det å se på om man holder avtalene underveis i et behandlingsforløp. Det er urealistisk å nå 100%, noe skjer hele tiden, men målet skal kanskje være 95%. Det er 90% i dag. Er dette å gi Torgeir Micaelsen og Dagens Medisin rett i at ventelistetallene ikke har vært reelle. Nei. Ventelistehåndteringen i foretakene er i det store og hele god. Men vi ønsker en kvalitetsindikator på hvordan forløp- ene går, ikke bare starttidspunkt og dette arbeidet startet mye før Torgeir Micaelsen og Dagens Medisin rettet oppmerksomheten mot dette. Gjennom- gangen har vist at loven er komplisert, og det er satt i gang arbeid for å se på dette. Mange pasienter får rett til utredning, og dermed knyttet rettighet til første time på poliklinikken, mens hadde rettigheten vært knyttet til behandling, så ville fristen vært knyttet til for eksempel tidspunktet for en operasjon. Jeg tror dette stort sett praktiseres klokt i dag. Mange pasienter som søkes inn skal ha mer utredning, eller de skal ikke opereres, og det ville da være feil å knytte rettighetene til en behandling de ikke skal ha. Men det er blitt mer oppmerksomhet rundt hva som er riktig å behandle, og det er bra. Fritt behandlingsvalg. Mine leger synes det er meningsløs bruk av tid å sitte å rettighetsvurdere henvisninger på pasienter som allerede har fått tid til behandling på en privat institusjon. Dette er byråkrati. Det er viktig for pasientene å kunne velge rask behandling. Det blir ikke flere pasienter som skal vurderes på grunn av fritt behandlingsvalg. Disse pasientenes henvisninger måtte jo blitt vurdert uansett. Bygges nye sykehus for små? Ahus er for lite, Kalnes er for lite, og nå planlegges Drammen. De ansatte mener det planlegges for lite. Er det et oppheng vi har her i Norge at vi skal fokusere på antall kvadratmetere mer enn på en størrelse som gir god effektivitet og gode arbeidsprosesser? Vi har opprettet Helsebygg, slik at vi skal gjenbruke kunnskapen fra tidligere byggeprosjekter. Dette gir betydelige besparelser, som kan brukes til å gjøre byggene bedre og billigere slik at det er mindre lån å tilbakebetale. Det vil alltid være slik at nye store bygg, som for eksempel Kalnes, også krever en ny organisasjon og en ny måte å arbeide på. Dette tar tid å få til å fungere. Skylder du på de ansatte for at Kalnes ikke fungerer? Nei. Akuttmottaket på Kalnes ble for lite. Det er ikke de ansattes feil, det er ledelsens ansvar. Men nye bygg, ny teknologi og ny organisasjon tar tid for å fungere. Vi er for opptatt av kvadratmetere og senger, og for lite opptatt av kapasitet og organisering av arbeidet. Like viktig som antall operasjonsstuer er utnyttelsen av hver enkelt stue. Vi må finne den riktige kombinasjonen. •

OVERLEGEN 4-2017 11 ›› Trykket første gang i Ylf-Forum nr. 12/1996 Gjengitt med tillatelse av forfatter og av Ylf «Har noe forandret seg på 20 år? Er legene fortsatt enten arbeidskåte eller livsglade?»

OVERLEGEN 4-2017 12 TRULICITY «LILLY» C Antidiabetikum. ATC-nr.: A10B J05 INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 0,75 mg: Hver ferdigfylte penn (0,5 ml) inneh.: Dulaglutid 0,75 mg, natriumsitrat, vannfri sitronsyre, mannitol, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. INJEKSJONSVÆSKE, oppløsning i ferdigfylt penn 1,5 mg: Hver ferdigfylte penn (0,5 ml) inneh.: Dulaglutid 1,5 mg, natriumsitrat, vannfri sitronsyre, mannitol, polysorbat 80, vann til injeksjonsvæsker. Indikasjoner: Til voksne med diabetes type 2 for bedring av glykemisk kontroll. Kombinasjonsbehandling: I kombinasjon med andre glukosesenkende legemidler, inkl. insulin, når disse sammen med diett og trening ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll (se SPC for tilgjengelige data om kombinasjoner som er studert). Monoterapi: Når diett og trening alene ikke gir tilstrekkelig glykemisk kontroll hos pasienter der metformin ikke kan benyttes pga. intoleranse eller kontraindikasjoner. Dosering: Kombinasjonsbehandling: Voksne: Anbefalt dose er 1,5 mg 1 gang ukentlig. Ved tillegg til eksisterende metformin- og/eller pioglitazonbehandling kan gjeldende doseringer opprettholdes. Ved tillegg til et eksisterende sulfonylureapreparat eller måltidsinsulin, kan dosereduksjon av sulfonylureapreparatet eller insulin vurderes for å redusere risikoen for hypoglykemi. Egenmåling av blodglukose er ikke nødvendig med unntak av ved kombinasjon med sulfonylureapreparater eller måltidsinsulin, der egenmåling kan være nødvendig for å justere dosen av sulfonylureapreparat eller måltidsinsulin. Monoterapi: Voksne: Anbefalt dose er 0,75 mg 1 gang ukentlig. Glemt dose: Hvis en dose glemmes, bør den administreres så snart som mulig dersom det er minst 3 dager (72 timer) til neste planlagte dose. Er det <3 dager (72 timer) til neste planlagte dose, skal den glemte dosen utelates, og neste dose administreres på opprinnelig planlagt dag. Pasienten kan i begge tilfeller gjenoppta sin vanlige ukentlige doseringsplan. Hvis nødvendig kan ukedag for administrering endres, så lenge siste dose ble administrert ≥3 (72 timer) tidligere. Spesielle pasientgrupper: Nedsatt leverfunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig. Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er ikke nødvendig ved lett/moderat nedsatt nyrefunksjon. Anbefales ikke ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon/terminal nyresvikt, pga. svært begrenset erfaring. Barn og ungdom <18 år: Sikkerhet og effekt er ikke fastslått. Tilgjengelige data foreligger ikke. Eldre >65 år og potensielt sårbare pasienter: Dosejustering er ikke nødvendig på grunnlag av alder. Erfaring med behandling hos eldre ≥75 år er imidlertid svært begrenset. Startdose 0,75 mg 1 gang ukentlig kan vurderes til potensielt sårbare pasienter, som eldre ≥75 år. Tilberedning/Håndtering: Bruksanvisningen i pakningsvedlegget må følges nøye. Skal ikke brukes hvis oppløsningen er uklar og/eller farget eller inneholder partikler. Frosset preparat skal ikke brukes. Administrering: S.c. injeksjon i abdomen, låret eller overarmen. Skal ikke administreres i.v. eller i.m. Dosen kan administreres når som helst på dagen, uavhengig av måltider. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes ved diabetes type 1 eller til behandling av diabetisk ketoacidose. Anbefales ikke ved alvorlig gastrointestinal sykdom. Ev. dehydrering som følge av gastrointestinale bivirkninger bør tas med i vurdering mht. forverring av nedsatt nyrefunksjon. Bruk av GLP-1-reseptoragonister er forbundet med risiko for å utvikle akutt pankreatitt. Pasienten skal informeres om symptomene. Ved mistanke om pankreatitt skal dulaglutid seponeres. Dersom pankreatitt bekreftes, skal dulaglutidbehandling ikke gjenopptas. I fravær av andre tegn og symptomer på akutt pankreatitt, er forhøyede verdier av pankreasenzymer alene ikke prediktivt for akutt pankreatitt. Ved kombinasjon med sulfonylureapreparater eller insulin, kan risiko for hypoglykemi økes. Risikoen kan reduseres ved å redusere dosen av sulfonylureapreparater eller insulin. Begrenset erfaring ved kongestiv hjertesvikt. Interaksjoner: For utfyllende informasjon om relevante interaksjoner, bruk interaksjonsanalyse. Dulaglutid forsinker magetømmingen og har potensiale til å påvirke absorpsjonshastigheten av samtidig administrerte orale legemidler. Bør brukes med forsiktighet hos pasienter som får orale legemidler som krever hurtig gastrointestinal absorpsjon. For visse depotpreparater kan forlenget tid i magesekken øke frigivelse, og kan slik øke eksponering for legemidlet noe. Dosejustering av paracetamol, atorvastatin, digoksin, lisinopril, metoprolol, warfarin, orale antikonseptiva eller metformin er ikke nødvendig. DPP-4-hemmeren sitagliptin kan redusere nedbrytningen av dulaglutid, og samtidig administrering økte eksponering og Cmax for dulaglutid med hhv. ca. 38% og 27%, og median Tmax økte med ca. 24 timer. Økt eksponering kan forsterke effekten på blodglukosenivåer og bivirkninger. Graviditet, amming og fertilitet: Graviditet: Anbefales ikke. Amming: Bør ikke brukes. Fertilitet: Effekt på fertilitet er ukjent. Bivirkninger: Hyppigst rapportert er gastrointestinale, inkl. kvalme, oppkast og diaré. Disse reaksjonene er som regel milde eller moderate i alvorlighetsgrad, og forbigående. Svært vanlige (≥1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré, oppkast, magesmerter. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi1 (når brukt i kombinasjon med insulin, glimepirid, metformin eller metformin pluss glimepirid). Vanlige (≥1/100 til <1/10): Gastrointestinale: Nedsatt appetitt, dyspepsi, forstoppelse, flatulens, abdominal oppblåsthet, gastroøsofageal reflukssykdom, raping. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi1 (når brukt som monoterapi eller i kombinasjon med metformin pluss pioglitazon). Undersøkelser: Sinustakykardi, AV-blokk grad I. Øvrige: Fatigue. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Immunsystemet: Hypersensitivitet. Øvrige: Reaksjoner på injeksjonsstedet. Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Gastrointestinale: Akutt pankreatitt. Hud: Angioødem. Immunsystemet: Anafylaktisk reaksjon. Utvalgte bivirkninger: 1,6% dannet antistoffer mot dulaglutid, generelt lave nivåer. Hypersensibilitet (f.eks. urticaria, ødem) er rapportert hos 0,5%, ingen utviklet antistoffer mot dulaglutid. 1Dokumentert, symptomatisk hypoglykemi og blodglukose ≤3,9 mmol/liter. For mer informasjon om forekomst av hypoglykemi, se SPC.2 Overdosering/ Forgiftning: Symptomer: Gastrointestinale lidelser og hypoglykemi. Behandling: Støttende iht. kliniske tegn og symptomer. Se Giftinformasjonens anbefalinger A10B X-. Egenskaper: Klassifisering: Langtidsvirkende glukagonlignende peptid 1 (GLP-1) reseptoragonist med ukentlig dosering. GLP-1-analogdelen har ca. 90% homologi med humant GLP-1. Virkningsmekanisme: Dulaglutid utviser flere av virkningene til inkretinhormonet GLP-1: Insulinsekresjonen stimuleres ved forhøyet blodglukose, mens glukagonsekresjonen hemmes. Fastende og postprandiale blodglukoseverdier reduseres. Effekt inntreffer etter første dose. Glykemisk kontroll målt ved HbA1C forbedres signifikant. Magetømminghastigheten reduseres. Kroppsvekten reduseres. Reduksjon i systolisk blodtrykk er vist. Økning i kardiovaskulær risiko er ikke vist. Absorpsjon: Cmax nås etter 48 timer. Gjennomsnittlig Cmax og total AUC er hhv. ca. 114 ng/ml og 14 000 ngh/ml etter flere 1,5 mg-doser. Steady state nås etter 2-4 uker (1,5 mg). Gjennomsnittlig absolutt biotilgjengelighet etter en enkeltdose er 65% (0,75 mg) og 47% (1,5 mg). Fordeling: Gjennomsnittlig Vd ved steady state er ca. 19,2 liter (0,75 mg) og ca. 17,4 liter (1,5 mg). Halveringstid: Clearance ved steady state er i gjennomsnitt 0,111 liter/time (0,75 mg) og 0,107 liter/time (1,5 mg) med en halveringstid på hhv. 4,5 og 4,7 dager. Dulaglutid er motstandsdyktig mot degradering av DPP-4, og molekylets størrelse forsinker absorpsjon og reduserer renal clearance. Halveringstid er forlenget i forhold til GLP-1, hvilket gjør den egnet for s.c. administrering 1 gang ukentlig. Metabolisme: Dulaglutid antas å degraderes til aminosyrekomponenter ved generell proteinkatabolisme. Oppbevaring og holdbarhet: Oppbevares i kjøleskap (2-8°C). Skal ikke fryses. Oppbevares i originalpakningen for å beskytte mot lys. Kan oppbevares utenfor kjøleskap i inntil 14 dager ved høyst 30°C. Pakninger og priser: 0,75 mg: 4 stk.1 (ferdigfylt penn) kr 1240,40. 1,5 mg: 4 stk.1 (ferdigfylt penn) kr 1240,40. Refusjon: 1. A10B J05_2. Dulaglutid Refusjonsberettiget bruk:. Behandling av type 2 diabetes mellitus i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea og/eller basalinsulin hos pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll på høyeste tolererte dose av disse legemidlene. Refusjonskode:. ICPC Vilkår nr ICD Vilkår nr T90 Diabetes type 2 232 E11 Diabetes mellitus type 2 232 Vilkår:. (232). Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin. Sist endret: 03.07.2017 Pris per: 07.11.2017 Basert på SPC godkjent av SLV: 16.06.2017 Referanse: 1. Trulicity SPC avsnitt 4.2, 16.06.2017. 2. Matfin G, Van Brunt K, Zimmermann A.G, et. al., Safe and Effective Use of the Once Weekly Dulaglutide Single-Dose Pen in Injection-Naive Patients With Type 2 Diabetes; J Diabetes Sci Technol 1-9; April, 2015. 3. Trulicity SPC avsnitt 5.1, 16.06.2017. 4. Trulicity SPC avsnitt 4.8, 16.06.2017. 5. Trulicity SPC avsnitt 4.4, 16.06.2017. PP-DG-NO-0011 November 2017 Eli Lilly Norge A.S, Innspurten 15, 0663 Oslo. Postboks 6090 Etterstad, 0601 Oslo Tlf: 22 88 18 00, Faks: 22 88 18 50, www.lilly.no Etter dommen Nå har alle fått tid til å glede seg, til å triumfere, feire eller sørge. Nå er det på tide å starte med «blanke ark og fargestifter tel». Så er det ikke slik at vi kan starte på nytt, her er det en lang historie bak, med mange små og store kompromisser underveis, og det er rammebetingelser som også endrer seg over tid. Mer enn 70 % av medisinerstudentene er nå kvinner, som naturlig nok vil få barn og dermed permisjoner. Pappaene skal også ha permisjon. Overlegene har ikke lenger lyst til å jobbe 50 timer i uken, og eier gir tydelige signaler om effektivisering. Kanskje man skulle starte med å være ærlige? Eier kan fortelle at man tvinger frem en effektivisering ved å ikke fullfinansiere ny aktivitet, og i tillegg krever de 2 % i ABE, avbyråkratiserings- og effektiviseringskravet. Noen av midlene kommer tilbake til effektivisering, men ikke alle. Investeringer i nybygg må betales av ytterligere effektivisering av den pasientnære driften. Overlegene kan for eksempel klargjøre om de virkelig ønsker de vernebestemmelsene man har i dag, eller om man kun ønsker disse når de ikke går ut over antall helger man må bruke på jobb? Yngre leger kan slutte å fremstille det slik at prinsippet om faste stillinger gjør at vikariater blir borte. Det blir de ikke. Nesten alle skal ha foreldrepermisjon og de skal ha permisjon til sentral tjeneste, og da må noen fylle jobben så lenge. Det blir det vikariater av, det blir det også når en LIS konstitueres som overlege. Det er vel ingen som ikke vil konstitueres fordi det kan føre til at en fersk Lis får et vikariat. Spekter kan slutte å ….. Det er viktig å være konstruktiv etter dommen, så jeg sier ikke mere. « Haukugla»

GLP-1 analog med en enkel injeksjonsklar engangspenn1,2 Utvalgt sikkerhetsinformasjon: VANLIGSTE BIVIRKNINGER4 De hyppigst rapporterte bivirkningene i kliniske studier var gastrointestinale, inkludert kvalme (21,2%), diaré (13,7%) og oppkast (11,5%). Disse reaksjonene var som regel milde eller moderate i alvorlighetsgrad og forbigående. FORSIKTIGHETSREGLER5 Bruk av GLP-1-reseptoragonister kan være forbundet med gastrointestinale bivirkninger. Dette bør tas med i vurderingen ved behandling av pasienter med nedsatt nyrefunksjon ettersom f.eks. kvalme, oppkast og/ eller diaré, kan forårsake dehydrering som igjen kan forårsake forverring av nyrefunksjonen.Akutt pankreatitt har blitt rapportert ved bruk av GLP-1-reseptoragonister. Pasienter skal informeres om symptomene på akutt pankreatitt, og ved mistanke om pankreatitt skal Trulicity seponeres. Dersom pankreatitt bekreftes, skal Trulicitybehandling ikke gjenopptas. Ved kombinasjon med sulfonylureapreparater eller insulin, kan risiko for hypoglykemi økes. Risikoen for hypoglykemi kan reduseres ved å minske dosen av sulfonylureapreparater eller insulin. Indikasjon Trulicity er indisert hos voksne med type 2-diabetes for bedring av glykemisk kontroll. Refusjon Refusjonsberettiget bruk: Behandling av type 2 diabetes mellitus i kombinasjon med metformin og/eller sulfonylurea og/eller basalinsulin hos pasienter som ikke har oppnådd tilstrekkelig glykemisk kontroll på høyeste tolererte dose av disse legemidlene 232: Refusjon ytes i kombinasjon med metformin til pasienter som ikke oppnår tilstrekkelig sykdomskontroll på høyeste tolererte dose metformin. Dosering Tilleggsbehandling: Anbefalt dose er 1,5 mg én gang ukentlig. For potensielt sårbare populasjoner, som pasienter ≥ 75 år, kan en startdose på 0,75 mg én gang ukentlig vurderes. Monoterapi: Anbefalt dose er 0,75 mg én gang ukentlig. GLP-1 analog, én gang i uken1 Enkel og brukervennlig engangspenn2 HbA 1c Reduksjon inntil 1,5 %3 - refunderes nå også i kombinasjon med insulin.

OVERLEGEN 4-2017 14 Først i 1915, i lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter, ble det lovfestet en grense på 10 timers arbeidsdag og 54 timers arbeidsuke. Loven inneholdt dessuten regler om flere forhold som står sentralt i arbeidstidsregelverket også i dag, blant annet bestemmelser om gjennom- snittsberegning av arbeidstiden for visse typer arbeid, timebegrensninger pr uke og 4 uker, betaling for overtid samt regler for ukehvile, nattarbeid og søn- og helgedagsarbeid. I 1918 hadde ca 20 % av de arbeidstakerne som var omfattet av arbeidervernlovens virkeområde en ukentlig arbeidstid på 48 timer eller kortere, og i 1919 ble det innført en generell regel i loven om 8 timersdag og 48 timersuke. Med små justeringer holdt grensene for arbeidstiden seg stabile i mange år. Den største endringen i lovgivningen skjedde i 1936, hvor den tidligere særlovgivningen ble avløst av en generell arbeidervernlov som omfattet de fleste norske arbeidstakere og ikke som tidligere, kun arbeidere i industrien. I 1968 ble grensen for den ukentlige arbeidstiden senket til 42,5 timer. Samtidig fikk fagforeninger med innstillingsrett adgang til å inngå tariffavtale om ordning av den alminnelige arbeidstiden, uten hinder av lovens grenser for arbeidstidens lengde. Det er dette unntaket fra hovedregelen som er utgangspunktet for avtalene om arbeidstid for leger mellom Legeforeningen og Spekter, og som var et sentralt element i arbeidsrettssaken i høst. Reglene om alminnelig arbeidstid på 40 timer pr uke ble innført i arbeidervernloven ved en endring i 1976. Den sentrale reformen i perioden, lov om arbeidervern og arbeidsmiljø mv fra 1977, (arbeidsmiljøvernloven) videreførte arbeidstidsbestemmelsene, og bestemmelsens virkeområde ble utvidet til også å gjelde typer arbeid som tidligere var unntatt, f eks skogsarbeid, dykkerarbeid og arbeid ved teatre og lignende. I de neste årene var det jevnlig diskusjoner om ytterligere reduksjon i ukentlig arbeidstid, og 37,5 timers uke ble innført som følge av tariffoppgjøret i 1986, i første omgang mellom LO og NAF. Løsningen i dette oppgjøret ble så fulgt opp i de øvrige oppgjør, både i privat og offentlig sektor. I dag er denne grensen i praksis gjort gjeldende for så godt som hele det norske arbeidslivet, selv om den ikke er lovfestet. Legeforskningsinstituttet (LEFO) har gjennomført spørreundersøkelser av legers arbeidstid hvert annet år fra 1994 til 2014. Utvalget har bestått av omtrent 1 600 yrkesaktive leger. To forskere ved instituttet, Judith Rosta og Olaf G. Aasland, har bearbeidet og analysert resultatene. For overlegene ved sykehus har arbeidstiden i hele perioden vært relativt stabil på mellom 46 og 47 timer i uken. En OECD studie med data fra 2013 viste at 2,8 % av heltidsansatte arbeidstakere i Norge hadde en gjennomsnittlig arbeidstid på over 50 timer i uken. LEFOs tall fra 2014 viste at andelen leger som arbeidet mer enn 40 timer i uken var fra 13 % til 42 %, avhengig av legegruppe. Legene arbeider altså betydelig mer enn norske arbeidstakere generelt. Totalt sett var det legeledere i sykehus, fastleger og leger i akademiske stillinger som hadde lengst arbeidstid. Selv om total arbeidstid er relativt uendret i perioden, har tiden som benyttes til direkte pasientarbeid blitt redusert, spesielt blant sykehusansatte leger. • Utvikling i arbeidstid i samfunnet Den første arbeidervernlovgivningen i Norge stammer fra slutten av 1800-tallet, og det første forslag til maksimalarbeidsdag ble lansert av flertallet i Arbeiderkommisjonen i 1888. Det tok 4 år før fabrikktilsynsloven ble vedtatt. I denne perioden var arbeidstid stadig et tema, men det ble ikke vedtatt en lovfestet generell grense for maksimal arbeidstid i loven. Loven inneholdt imidlertid regler om helgefri, og det ble satt grenser for arbeidstiden for barn og unge. ›› Av Fredrik Lorck, forhandlingsøkonom, Avdeling for jus og arbeidsliv, Dnlf

OVERLEGEN 4-2017 15 Arbeidslogg for en invasiv kardiolog en onsdag i november Av Bjørn Bendz, Invasiv kardiolog Rikshospitalet 0715: Oppmøte på Rikshospitalet etter å ha gjort PCI på tre akutte hjerteinfarkter siste 12 timer. 0730: Morgenmøte som avtroppende vakthavende og deretter nytt morgenmøte med thoraxkirurgene for å demonstrere koronare angiografier. 0800: Previsitt på Kardiologisk overvåkning/intensiv og overtakelse av dagvakt-calling (PCI vakt). 0830-0930: TAVI (kateterbasert utskifting av aortaklaff) på Intervensjonssenteret på en pasient tiltrengende øyeblikkelig hjelp. 0930-1100: Arbeid med pasientene på Kardiologisk overvåkning/ intensiv. 1100-1130: Personalmøte med sykepleiere på Kardiologisk overvåkning/intensiv. 1130-1200: Går gjennom dagens poliklinikkprogram. 1200-1500: Kardiologisk poliklinikk hvorav to pasienter er bestilling av second opinion fra andre sykehus. Ca kl 1400: Akutt hovedstamme-disseksjon (= kritisk) på angiolab hvor jeg overtar for en yngre kollega. 1500-1600: «Hjertemøte» med thoraxkirurger. 1600-1630: Vaktrapport + LUNCH 1630-1730: Planlegging av morgendagens tre TAVI pasienter og koordinere inntak av pasienter fra andre sykehus som trenger halv-øyeblikkelig hjelp innen 24-48 timer for hjerteinfarkt, arytmier, hjertesvikt etc. 2100: Starter arbeid med å bli ajour med E-mails, forberede foredrag til internundervising og studentforelesning (UiO). Hele dagen har vært avbrutt med ca 20 callinger (personlig calling, vakt-calling, mobiltlf) om ulike medisinske problemstillinger. ››

OVERLEGEN 4-2017 16 ›› Tungvinte systemer stjeler tid NRK skrev for noen uker siden om kirurg Inge Glambek som i løpet av de siste årene har gått fra å behandle 30 til 20 pasienter om dagen. Tungvinte datasystemer som ikke kommuniserer godt nok med hverandre er blant årsak- ene til at han stadig tilbringer mer tid foran dataskjermen i stedet for på opera- sjonssalen. Dette er nok en situasjon mange leger og annet helsepersonell kjenner seg igjen i. Det samme finner man igjen i statistikken. En undersøkelse fra 2014 viser at legers pasientrettede tid de siste 15 årene har falt fra 60 % til 42 %. En annen undersøkelse viste at 9 av 10 leger opplever at de hindres i jobben sin på grunn av mangelfulle IT-løsninger. Hva skal til? Samtidig planlegger toppolitikere og helseledere for framtiden. Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest og styreleder i Spekter, snakker varmt om roboters inntog i helsetjenesten, mens Ap og Jonas Gahr Støre ønsker at Norge skal bli en pioner- nasjon innen kunstig intelligens og helseteknologi. I siste utgave av Dagens medisin (9/2017) inviterer Torgeir Micaelsen (Ap) sågar legene til et samarbeid om konkrete løsninger og spør om hva som skal til for at Norge kan bli fremst i Europa innen e-helse. Etter min mening er det et nokså åpenbart svar på dette spørsmålet: Begynn IT-revolusjonen med å løse de dagligdagse IT-problemene som skaper frustrasjon og stjeler tid. Her er noen få eksempler fra min egen arbeidshverdag: Politikere og helseledere er svært ambisiøse i sine visjoner om framtidens digitale løsninger i helsesektoren. Det snakkes om roboter, kunstig intelligens og en revolusjon som skal gjøre Norge ledende innen e-helse. Dette er vel og bra. Men som sykehuslege savner jeg fokuset på de nåværende og mer hverdagslige IT-problemene i helsesektoren. Jeg kunne ønske meg en nasjonal «plunder og heft»- satsning for å få bukt med de mange tidstyvene som daglig stjeler tid fra pasientene. Plunder og heft Av Christopher Elnan Kvistad Christopher Elnan Kvistad (f.1982) er konstituert overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og har doktorgrad innen nevrologi. Han er tidligere styremedlem i Ylf. Han har også tidligere vært foretakstillitsvalgt for Ylf i Helse Bergen.  MANGE IT-PROGRAMMER = MYE TID TIL INNLOGGING Når jeg har vakt er det ofte travelt fordi det er mange pasienter som skal tas imot i akuttmottaket. For hver pasient er det mye som skal dokumenteres og sjekkes på dataen. Problemet er at dette tar uforholdsmessig mye tid ettersom det ofte er mange IT-programmer som må involveres. Først må man logge seg inn på den stasjonære PCen med brukernavn og passord slik at man i det hele tatt får tilgang til alle programmene. Deretter er det et eget IT-program for pasientjournal, et annet program for radiologi, et tredje program for legemiddelkurve, et fjerde for operasjonsplanlegging etc. Alle programmene krever en egen innlogging med egne brukernavn og passord. Når man er ferdig med dokumenteringen på den ene pasienten og skal starte på neste, må man bytte til en annen stasjonær pc. Da må samme prosedyre gjentas pånytt. Jeg vil tro at prosessen med å åpne IT-programmene tar ca 1 minutt i snitt per gang (og da er jeg snill, siden det varierer hvor mange programmer som må åpnes fra gang til gang) Dette høres kanskje ikke så urovekkende ut. Men multipliser dette minuttet med antall pasienthenvendelser på hver vakt, deretter på antallet leger som til enhver tid er på vakt i løpet av ett døgn på alle sykehus (det er ikke stort bedre andre steder i landet) og til sist med antall vaktdager i året (det vil si 365). Regnestykket er nok ikke helt matematisk perfekt, men poenget er at resultatet blir nokså mange minutter som i løpet av ett år kunne blitt brukt til noe mer fornuftig enn å glane på en skjerm. Eksempel Teksten er opprinnelig trykket i Dagens Medisin 9.5.2017. Gjengitt med tillatelse av forfatter og av Dagens Medisin

OVERLEGEN 4-2017 17 En nasjonal «Plunder og heft»-satsning Det skal understrekes, det foregår også en del som er positivt. Blant annet er utviklingen av kjernejournal et løft på flere vis. Med kjernejournal har man som sykehuslege på vakt blant annet mulighet til å sjekke opp pasientenes faste medisiner i akutte tilfeller. Videre er Helse-Midt i gang med å lage en felles pasientjournal for sykehus og kommuner i Midt-Norge, noe som vil føre til mer samkjørte systemer der. Samlet sett er det imidlertid mye arbeid som gjenstår og mye uforløst potensiale på IT-fronten i Helse-­ Norge. Per Bleikelia, tidligere administrerende direktør ved Ringerike sykehus, har vunnet flere lederpriser for sin omvendte pyramidevisjon hvor helsepersonellet rager øverst, siden det er disse som faktisk yter pasientbehandlingen. Ved sitt sykehus innførte han et såkalt «plunder og heft»-prosjekt som handlet om å få vekk unødvendige tidstyver og andre hverdagslige forstyrrelser. I ettertid ble underskudd snudd til overskudd ved Ringerike sykehus og undersøkelser viste at både ansatte og pasienter var mer fornøyde på arbeidsplassen sin. Så hva med å lære av dette og innføre en egen nasjonal «plunder og heft»- satsning som tar sikte på å modernisere og samkjøre IT-systemene i helsesektoren? Jeg er sikker på at man med relativt få grep kunne spart helseansatte for mange tastetrykk (og frustrasjon!) og dermed frigjort tid som vil komme pasienten til gode. Det klinger kanskje ikke like godt som «kunstig intelligens» eller «digitale revolusjoner» fra talerstolen, men ville likevel garantert ha representert et massivt løft for helsetjenesten. •  FOR SEPARATE IT-SYSTEMER PÅ LEGEVAKT OG SYKEHUS Ikke sjelden blir jeg på vakt ringt opp fra forskjellige legevakter der legevaktslegen har behov for opplysninger fra pasientens sykehusjournal. I beste fall kan jeg da avbryte arbeidet jeg holder på med, logge meg inn i systemet og deretter pasientjournalen (1 min!), og gi legevaktslegen de aktuelle opplysningene. I verste fall er jeg opptatt med mottak av en pasient med akutt hjerneslag og har ikke mulighet til å prioritere annerledes. I slike tilfeller kan det være at legevaktslegen må sende pasienten inn på sykehus for en avklaring, selv om det kunne vært unngått dersom legevaktslegen hadde hatt kjennskap til opplysninger i sykehusjournalen. Tid og ressurser kunne blitt spart dersom IT-systemene på legevakt og sykehus i større grad var koordinerte.  DÅRLIG KOMMUNIKASJON MELLOM IT-LØSNINGER HOS PRIVATE VS. SYKEHUS På vakt er det ikke uvanlig at pasienter har vært på private røntgeninstitutter og tatt MR eller CT-bilder hvor det er et funn som krever rask innleggelse og avklaring. I slike tilfeller regner pasientene det som en selvfølge at jeg som vakthavende lege automatisk har tilgang på bildene som er tatt. Men slik er det ikke. For at jeg skal kunne vurdere bildene må det legges inn en henvisning i pasientjournalen med anmodning om innhenting. Alternativt må man ringe til ekspedisjonen ved det aktuelle røntgeninstituttet og be om en overføring av bildene. En slik overføring er ekstra vanskelig å få til samme dag dersom pasienten kommer inn på ettermiddag eller kveld. I praksis går uforholdsmessig mye tid og krefter bort på å få tak i bildene og ikke sjelden ender det med at pasienten må gjennomgå nøyaktig samme bildeundersøkelse pånytt. Dette er lite effektiv ressursbruk og kunne vært unngått dersom IT-løsningene mellom private institusjoner og sykehus kommuniserte bedre med hverandre. Eksempel Eksempel Illustrasjon: Rasmus Sand Høyer, Jyllands-Posten

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy