OVERLEGEN 4-2017 19 Hva har du inkludert i begrepet pasientarbeid? Sett ring rundt ett tall. 1 Kun ansikt-til-ansikt kontakt med pasienter 2 All direkte kontakt med enkeltpasienter, inkl. telefoner, e-post m.m. 3 Alt arbeid direkte relatert til enkeltpasienter, også journalarbeid, telefoner og møter 4 Annet, skriv TABELL 1. SPØRSMÅL OM TIDSBRUK I LEFOS LEGEPANEL 2016-17 TABELL 2. SPØRSMÅL OM PASIENTARBEID I LEFOS LEGEPANEL 2002 I en gjennomsnittlig arbeidsuke, inkludert vakter og eventuelt bistilling(er), omtrent hvor mange timer bruker du på: Timer per uke 1 Pasientarbeid (all direkte kontakt med enkeltpasienter eller deres pårørende, inkludert telefoner etc.) 2 Møtevirksomhet (tverrfaglige teammøter, journalmøter, veiledningsmøter etc.) 3 Papirarbeid/skjermarbeid, telefoner, e-post, dataregistrering (journaler, attester, epikriser, annet dokumentasjonsarbeid) 4 Faglig oppdatering 5 Annet, skriv: 6 Til sammen (1 til 5) ved tolkning av resultatene, men siden det i stor grad er de samme legene som rapporterer ved hvert måletidspunkt, øker reliabiliteten på disse dataene betydelig ettersom hver lege dermed også blir sin egen kontroll (6). Legepanelets styrke er de gjentatte målingene og at respondentene er tilnærmet representative for yrkesaktive leger i Norge. Dette gir en godt grunnlag for generalisering av resultatene og for beskrivelse av endringer over tid for alle yrkesaktive leger i Norge. En studie med Legepanelets data fra 1994 til 2014 dokumenterer stabilitet i den samlede ukearbeidstiden for de fleste heltidsarbeidende leger i Norge. Andelen tid til direkte pasientarbeid har gått ned i alle stillingsgrupper. Nedgangen var marginal for fastleger (73 % versus 69 %) og privatpraktiserende spesialister (75 % versus 72 %), men betydelig for legeledere (50 % versus 29 %) og overleger og LIS (61 % til 46 %) i sykehus. Det var variasjon mellom sykehusspesialiteter (6). De foreløpige analysene av data fra 2016-17 sammenlignet med data fra 2014 viser en fortsatt reduksjon av andel tid brukt på direkte pasientarbeid for heltidsarbeidende fastleger (til 68 %; 33t./uke) og for overleger og LIS (til 42 %; 19t/uke), men en lett økning for privatpraktiserende leger (til 74 %; 35t./uke) og legeledere i sykehus (til 30 %; 14t./uke). Noen av endringene vi ser i legers tid til pasientarbeid kan forklares med strukturelle endringer i organisering av helsetjenesten og samfunnsmessige endringer som påvirker legers arbeidsforhold (6). Det finnes per i dag ingen gullstandard for definisjon av pasientarbeid. Dette betyr også at arbeidstidskomponentene i svaralternativene må presiseres over tid i tråd med utviklingen. • Litteratur (1) Dugdale D, Epstein R, Pantilat S. Time and the patient-physician relationship. Journal of General Internal Medicine 1999; (Suppl. 1): 34-40. (2) Bovier P, Perneger T. Predictors of work satisfaction among physicians. European Journal of Public Health 2003; 13: 299-305. (3) Røhme K, Kjekshus L. Når tiden telles - sykehuslegers tidsbruk og arbeidsoppgaver. Tidsskrift for Den norske legeforening 2001; 121: 1458-61. (4) Steiro A, HaugumM, Sjetne IS, Bjertnæs OA, Lindahl AK og Nylenna M. Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger i ti land: norske resultater i 2015 og utvikling over tid. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 26, 2015. (5) Aasland OG, Rosta J. Fastlegenes arbeidstid 2000-08. Tidsskrift for Den norske legeforening, 2011;131:1076-9. (6) Rosta J, Aasland OG. Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid. Tidsskrift for Den norske legeforening 2016; 16: 1355-9.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy