Ny spesialistutdannelse – har vi kapasitet til det? Det er lagt ned et stort arbeid for å etablere en ny spesialistutdanning, og formålet med å vrake den eksisterende er å lage en som er bedre tilpasset nye behov og forutsetninger. Det er ingen tvil om at den nye modellen er krevende både økonomisk og personalmessig. I et nummer der vi fokuserer på tidstyver er det ikke riktig å framstille dette som én, men det er ikke tvil om at det vil kreve tid – av mange. Utdanning er en av våre tre sentrale oppgaver, og den må få de nødvendige ressurser. Likevel, det kan se ut som regnskapet her er gjort opp uten vertskap – for dette krever skolering av de som tidligere har gjort oppgavene i kraft av sin stilling, regelmessig møtevirksomhet for veiledning og moduloppgaver. Det beste kan være det godes fiende – utgifter til implementering er det ikke gjort rede for og hvor man skal ta tiden fra, må man nesten spørre seg. ›› Forskriften spesifiserer at hoved- ansvaret for spesialistutdanningen er tillagt helseforetakene, og at det skal utarbeides planer for hvordan veiledning organiseres og gjennomføres. Det forutsettes at det gis tilstrekkelig veiledning av kvalifiserte leger. Nasjonalt er det gitt anbefalinger om at alle som veileder leger i spesialisering skal ha gjennomført veilederutdanning. I forskriftens rundskriv er det imidlertid lagt føringer om at læringsaktiviteter og veiledning «skal tilpasses den daglige virksomheten slik at det ikke går på bekostning av kvalitet, sikkerhet, ventetider mv». Tilpassing av tid til veiledning er ikke uproblematisk sett i lys av alle andre arbeidsoppgaver en kliniker daglig skal rekke over. Føringer har blitt gitt om at veiledning bør gjennom- føres månedlig. Med 1:1 veiledning legger dette beslag på tid. Det foreligger imidlertid gode erfaringer med gruppeveiledning innen allmennmedisin og psykiatri. I forhold til 1:1 veiledning er gruppeveiledning tidsbesparende, men byr også på en rekke fordeler i forhold til diskusjon, feedback, læring og egenutvikling. Gruppe- veiledning legger vekt på at kunnskap, ferdigheter, holdninger og verdier utvikles best nært eget praksisfelt gjennom dialog, relasjoner og refleksjon. Deltagere lærer av hverandre og det åpnes for flere synspunkter. Det gis mulighet for feedback, men også for feed forward som legger vekt på det som kunne ha vært gjort annerledes. Gruppeveiledning vil også bidra til å utvikle profesjonell identitet gjennom opplevelse av yrkestilhørighet. I forhold til kun 1:1 veiledning vil gruppeveiledning redusere behovet for veiledertid, og ved det minske total bruk av tid til veiledning. Individuelle forhold tilsier fortsatt et behov for 1:1 veiledning, men en kan med fordel alternere dette med gruppeveiledning. Det er viktig at en har fokus på veiledning i den forstand at også denne aktiviteten integreres i virksomhetens arbeidsplaner. Systematisk planlegging av tid til veiledning er en forutsetning for at en skal lykkes. • Tid til veiledning Av Helge Haarstad og Leif Martin Hokstad, Regionalt utdanningssenter for legers spesialistutdanning i Midt-Norge Leif Martin Hokstad er pedagogisk rådgiver i RegUt og ved Medisinsk simulatorsenter, St. Olavs Hospital. Han er også ansatt ved Seksjon for universitetspedagogikk, NTNU. Helge Haarstad er medisinsk fagsjef ved St. Olavs Hospital. Han er også leder av Regionalt ut- danningssenter for legers spesialistut- danning i Midt- Norge. Veiledning er et nødvendig element i spesialistutdanningen av leger. I en travel klinisk hverdag vil mangel på tid være en vesentlig hindring i forhold til hvor godt det fungerer. Bedret veiledning er en målsetting i den nye spesialitetsstrukturen, jamfør Spesialistforskriften som trådte i kraft 1. mars 2017. OVERLEGEN 4-2017 23 Av Arild Egge, redaktør ››
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy