Overlegen nr. 4 - 2017

›› Veiledning er en viktig forutsetning for legers kompetansebygging, og skal bidra til å sikre kvalitet i utdanningen og yrkesutøvelsen. Veiledningen skal bidra til refleksjon over egen praksis. Legen i spesialisering skal gis mulighet til å bearbeide og drøfte erfaringer fra det praktiske arbeidet og forankre erfaringene i teoretisk kunnskap og etiske vurderinger. Legen skal få tilbakemelding på utførelsen av faget og progresjonen i utdanningen. Veiledningen er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen med spesialiseringen og sikre at legen opplever mestring i yrkesrollen. Legeforeningen har helt siden 1980-tallet arbeidet aktivt for å styrke veiledningen av leger i spesialisering gjennom arbeid med utvikling av medisinsk veiledningspedagogikk og ved utvikling av kurs og annet undervisningsmateriell. Kursene har vært arrangert både sentralt og på sykehus- eller avdelingsnivå. Veiledningen gis også stor oppmerksomhet ved kvalitetssikringen av utdanningssystemet; spesialitetskomiteene vektlegger gjennomføringen av veiledning når de vurderer utdanningstilbudet ved den enkelte avdeling gjennom årlige rapporter og avdelingsbesøk. I 2013 utga Legeforeningen heftet «Hva er god veiledning? En praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisering i sykehus ». Formålet med heftet er å stimulere og motivere til god, strukturert veiledning i sykehus og å gi leger praktiske råd om gjennomføringen av veiledning. Heftet er tilgjengelig på Legeforeningens nettsider: https://legeforeningen.no/Fag-og-fagutvikling/Fagutvikling/Veiledning/ Veiledning blir gjennomført med god kvalitet ved mange sykehusavdelinger. Men gjennom kvalitetssikringen av utdanningsavdelingene vet vi også at veiledningen ved mange avdelinger ikke gjennomføres i tråd med kravene og intensjonene. En forutsetning for at man skal lykkes med å styrke veiledningen, er at arbeidsgiver tar denne forpliktelsen på alvor, og legger til rette for at både veiledere og leger i spesialisering får avsatt tid til å gjennomføre denne viktige oppgaven. • Veiledning i spesialistutdanningen Av Nina Evjen, utdanningssjef, medisinsk fagavdeling, Dnlf 1) Forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialist- godkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) 2) Krav til utdanningsinstitusjoner Nasj Råd 2005 Veiledningen skal løftes i ny ordning for spesialistutdanningen. Ansvaret for veiledningen blir tydeliggjort gjennom den nye Spesialistforskriften (1), og helseforetakene bygger nå opp systemer for å styrke veilederkompetansen. Veiledning av leger i spesialisering er en forpliktelse sykehusavdelinger tar på seg ved å bli godkjent utdanningsinstitusjon (2). Alle leger i spesialisering skal ha oppnevnt veileder som er spesialist i faget, og det forutsettes gjennomføring av planlagte veiledningssamtaler. SOP er primært innrettet mot privatpraktiserende leger, men medlemskapet favner vidt, og også sykehusleger er medlemmer av SOP. Når et medlem dør, kan det foreligge rett til engangsstønad fra SOP. Engangsstønaden er den eneste ytelsen som tilstås uavhengig av hvilken type legevirksomhet medlemmet har drevet. Til etterlatt ektefelle/registrert partner/samboer eller barn under 20 år, utgjør stønaden 2 G som per 1.1. 2017 tilsvarer kr 185 152. Dersom engangsstønaden skal utbetales til boet, vil det utbetales ½ G, som per 1.1. 2017 tilsvarer kr 46 288. De oppgitte beløp forutsetter full opptjeningstid, som er 35 år som lege i Norge. Ved kortere opptjeningstid reduseres engangsstønaden forholdsmessig. For å ha rett til utbetaling av stønaden, må SOP ha mottatt søknad innen seks måneder etter dødsfallet. For mer informasjon om engangsstønad ved død, se www.sop.no. • OVERLEGEN 4-2017 29

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy