Overlegen nr. 4 - 2017

OVERLEGEN 4-2017 40 I utgangspunktet er det klart at det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at riktig lønn blir utbetalt til riktig tid. Utbetaling av lønn er på mange måter arbeidsgivers hovedforpliktelse i arbeidsforholdet. Det er derfor arbeidsgiver som skal sørge for at lønnen som utbetales til arbeidstaker både er i tråd med den enkeltes individuelle arbeidsavtale, og med eventuelle tariffavtaler. Rettslig utgangspunkt – læren om condictio indebiti Erfaringen viser imidlertid at feilutbetalinger ofte forekommer, ikke minst innenfor sykehussektoren der legers lønn gjerne består av en rekke ulike komponenter og varierende tillegg. Når det er på det rene at det har skjedd en feil, blir derfor spørsmålet om, og eventuelt i hvilket omfang, arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling. Dette må besvares etter en konkret vurdering med utgangspunkt i den ulovfestede læren om «condictio indebiti». Læren er basert på en rettstanke fra romerretten om at restitusjon må kunne kreves der en ytelse har blitt ytt uten at det har foreligget en rettslig forpliktelse, og yteren kan vise til en unnskyldelig villfarelse. Ved anvendelsen av condictio indebiti må det foretas en avveining mellom det såkalte oppgjørshensynet, dvs. at partene (og da særlig mottaker) skal kunne innrette seg etter at endelig oppgjør er foretatt, og korreksjonshensynet, dvs. hensynet til at utbetalingen skyldes en feil og at feil i alminnelighet bør korrigeres. Ved denne avveiningen skal det i henhold til omfattende norsk rettspraksis på området foretas en konkret helhetsvurdering der det blant annet ses hen til følgende: Partenes subjektive forhold Partenes egne forhold, dvs. graden av aktsomhet og utvist skyld hos både arbeidsgiver og arbeidstaker, vil være et helt sentralt moment ved vurderingen av om arbeidsgiver kan kreve tilbakebetaling i saker som gjelder utbetaling av for mye lønn. Sett fra arbeidstakers ståsted blir gjerne spørsmålet om han eller hun burde skjønt at utbetalingen var feil, eksempelvis fordi det utbetalte beløpet var vesentlig høyere enn den lønnen arbeidstaker pleier å få utbetalt. Hvis så er tilfellet er dette noe som klart taler for at tilbakebetalingskravet er i behold, ettersom arbeidstaker da ikke kan sies å ha hatt en berettiget forventning om at utbetalingen var riktig. Har arbeidstaker også oppdaget feilen, men unnlatt å gi beskjed, kan det i tillegg anføres at det også vil kunne foreligge et tilbakebetalingskrav på bakgrunn av avtalelovens regler om uredelighet og krav til god tro, jf. avtaleloven § 33. Hvilket aktsomhetskrav som kan stilles er det ikke mulig å gi et generelt svar på. Det må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Alle som har sett en sykehusleges lønnsslipp vet imidlertid at disse fremstår som til dels svært uoversiktlige. Dette gjør det vanskelig for den enkelte lege å ta stilling til om det beløpet vedkommende får utbetalt den enkelte måneden er korrekt. Etter vår oppfatning kan det heller ikke stilles krav om at legen hver måned skal gjennomgå lønnslippen i detalj og foreta en egen kontrollregning av de ulike lønnskomponentene. Derimot må det kunne forventes at legen foretar en ekstra sjekk dersom den totale lønnsutbetalingen fremstår som høyere enn vanlig. Videre bør legen være ekstra påpasselig dersom han eller hun har grunn til å tro at det kan ha oppstått misforståelser i forbindelse med bytte av vakt eller avdeling, endring av stilling etc. Dersom feilutbetalingen skyldes at legen har gitt arbeidsgiver Av Jørgen Hiim Stålhane, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Juridisk avdeling i Legeforeningen får jevnlig inn saker som omhandler feilutbetaling av lønn og arbeidsgivers krav om tilbakebetaling. I enkelte av sakene er kravene basert på angivelige feilutbetalinger som ligger langt tilbake i tid, og ofte er det snakk om krav på flere titalls tusen kroner. Spørsmålet blir da hvilke regler som gjelder. Krav om tilbakebetaling av lønn ›› Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy