OVERLEGEN 4-2017 54 Jeg arbeider ved en avdeling som daglig mottar akutt syke pasienter med ambulanse direkte fra hjemmet. For enkelte pasienter blir innkomstjournalen mangelfull. Det gjelder særlig bruk av medikamenter før innleggelse, men også andre viktige bakgrunnsopplysninger kan mangle. Av og til står det at «sykepleier innhenter medisinliste fra fastlegen». Dette burde være unødvendig i 2017 og har fått meg til å undres over om det er det godt nok kjent at kjernejournal eksisterer, og hvis så: er det logistiske eller andre forhold som hemmer bruken av verktøyet? Forskriften om nasjonal kjernejournal ble vedtatt i 2013. Det skal nå være opprettet kjernejournal for alle norske innbyggere. Kun de som aktivt reserverer seg, vil mangle kjernejournal. En sperret kjernejournal kan åpnes av helsepersonell i kritiske tilfeller, men tilgangen loggføres slik at pasienten kan se hvem som har gjort oppslag. Kjernejournalen er tilgjengelig for både primær- og spesialisthelsetjenesten og skal inneholde opplysninger som er av betydning ved akutt sykdom. Nærmeste pårørende er hentet fra Folkeregisteret. Kroniske sykdommer som det vil være viktige å kjenne til i en akuttsituasjon, for eksempel Addisons sykdom og pågående behandling med cytostatika eller dialyse, skal legges inn av behandlende helsepersonell, likeledes smitte som tilsier isolering (MRSA, VRE, ESBL). Implantater som pacemaker, hjertestarter, stent i ureter eller i sentralnervesystemet skal fremgå, det samme skal kritisk eller alvorlig legemiddelallergi og for eksempel tidligere problemer ved intubasjon. Opplysninger om besøkshistorikk i spesialisthelsetjenesten (innleggelser og polikliniske kontakter) fremgår av kjernejournal, men sykehusene rapporterer til NPR månedlig, så om pasienten er utskrevet fra sykehus kort tid forut, vil dette ikke nødvendigvis fremkomme. Likeledes tar det tid fra etablering av kjernejournal til legemiddellisten er komplett. Hvis det er mindre enn 4 måneder siden journalen ble opprettet, varsles det at medikamentlisten kan være mangelfull. Helsedirektoratet oppfordrer oss til å bruke kjernejournalen hver gang vi er usikre på om vi har god nok informasjon om pasienten til å yte forsvarlig helsehjelp. Oppfordringen til å åpne journalen er spesielt sterk dersom symbolet er rødt (kritisk informasjon), pasienten bruker medikamenter han eller hun ikke husker navnet på eller pasienten ikke kan gjøre rede for seg. Tilgang til kjernejournal krever gjennomført nettkurs og bestått kursprøve. Ved mange sykehus har leger i primærvakt opparbeidet seg mye praktisk erfaring i bruken av kjernejournal. Dette er potensielt et meget nyttig verktøy, men begeistringen for det nye IT-verktøyet synes å være litt blandet. FaMe De 45 fagmedisinske foreningene utgjør en av Legeforeningens 3 akser, (lokalforeningene og yrkesforeningene er de 2 andre aksene) og de er representert i Landsstyret med 20 representanter. Denne gruppen kalles FaMe-gruppen. Leder av FaMe-gruppen og en fagmedisinsk forening skriver innlegg i hvert nummer. Av leder i FaMe Cecilie Risøe ›› Kjære kolleger KJERNEJOURNALEN - nytte og utfordringer
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy