OVERLEGEN 4-2017 55 En av ulempene som fremheves, er at kjernejournalen representerer enda et IT-system å logge seg inn i. Leger og sykepleiere i spesialisthelsetjenesten har riktignok tilgang på kjernejournal for de pasienter de ellers har tilgang til, men åpning av journalen krever ytterligere en innlogging med smartkort og pinkode. Ved noen sykehus kan dette være den fjerde IT-innloggingen som eventuelt må til for å skrive innkomstjournal. Ledere kan beslutte at kjernejournalen skal tas i bruk, men det blir ikke satt av mer tid til journalopptak. En travel kliniker kan derfor i akuttsituasjoner måtte gjøre en avveiing av nytte i forhold til tidsbruk. Kjernejournalen er best på de opplysningene som hentes automatisk fra andre kilder, som informasjon om pårørende og besøk i spesialisthelsetjenesten, men besøkshistorikk gir ofte for lite detaljer i forhold til behovet. Ettersom pasientene nå skal ha elektronisk tilgang på egne epikriser, burde man vurdere om kjernejournalen også kunne gi tilgang på disse. Kjernejournalen tilstreber å være et godt verktøy for å skaffe seg oversikt over pasientens medikamenter. Bruken er litt enklere enn å slå opp pasientens e-resepter i Reseptformidleren der man (i tillegg til enda en separat innlogging) må bekrefte at pasienten har gitt sitt uttrykkelige samtykke. Mange leger sender e-resept uten å samtidig gå inn i Reseptformidleren og sette seponerte legemidler eller doseringer ut av bruk. Det har nylig vært en kampanje for å få oss til å bli bedre på dette. Begge IT-systemene viser også resepter der legemiddelet ikke er hentet ut av pasienten («ikke utlevert»), men ikke muntlige beskjeder om doseendring etter siste forskrivning. De fleste mottaksleger bruker derfor medikamentopplysningene i kjernejournal eller Reseptformidleren som et hjelpemiddel der pasientene kan bekrefte medikamentnavn de ikke husker spontant. Opplysningene om kroniske sykdommer, implantater, alvorlig allergi og smitte kan være mangelfulle ettersom informasjonen ikke hentes direkte fra pasientjournal, men forutsetter at behandlende lege har registrert dette i kjernejournalen. Systemet forutsetter følgelig tidkrevende dobbeltregistrering, utført av en spesialist som trolig sjelden bruker kjernejornalen og som ikke kjenner systemet godt. Registreringen kan ikke delegeres til støttepersonell med unntak av utvalgte opplysninger (cytostatika, dialyse, strålebehandling) som kan registreres av sykepleier. Fastlegen kan selvsagt registrere, men det er urimelig å velte arbeidet over på andre kolleger som også arbeider under tidspress. Dette gir en sårbarhet som må forbedres i fremtiden. Intensjonen bak kjernejournal er bra, men vi kunne ønske oss et mer sømløst system som kommuniserte med pasientjournalen. Pr i dag er det dette hjelpemiddelet vi har å bruke, og det er et steg i riktig retning. Overleger kan bidra til å bedre nytten av kjernejournal ved å registrere kritisk pasientinformasjon som bør være kjent i en akuttsituasjon. Men det er bekymringsverdig at vi må forholde oss til stadig flere IT-verktøy som ikke snakker sammen, og enda mer bekymringsfullt at det ikke synes å være noen som arbeider med å få ITsystemene våre mer sømløse. • FaMe «Intensjonen bak kjernejournal er bra, men vi kunne ønske oss et mer sømløst system som kommuniserte med pasien journalen» Cecilie Risøe
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy