Det er visjonen om pasientens helse- tjeneste, det er etableringen av pakkeforløp i rus og psykiatri og det er endringer i primærhelsetjenesten, hvor kvalitetsreformen for eldreomsorgen, «Leve hele livet» står på trappene. Det er vel på tide at også primærhelsetjenesten får et tydelig krav om omstilling? Til nå har de gått under radaren, enda det brukes like mye midler der som i sykehusene. Det vil nok ikke fastlegene si seg enig i. Samtidig med at sykehusene har endret sin måte å drive på, har det krevd tilsvarende endringer i kommunene. Pasientene som før ble behandlet lenge på sykehusene, kommer nå raskere ut, og må behandles videre av fastlegene, sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er endringer som berører hele helsetjenesten. Neste Nasjonal sykehusplan og nytt «Magnussen-utvalg» Nasjonal sykehusplan er vedtatt, og akuttfunksjonene og strukturen for sykehusene er lagt. Det mangler bare for Innlandet og Helgeland. Nå starter arbeidet med neste planperiode, og den kommer til å bygge på de regionale utviklingsplanene som nå utarbeides i alle sykehus og i de 4 regionene. De skal være ferdige i løpet av 2018. Deretter vil også de politiske føringene for den kommende planperioden innarbeides. Det vil være personell og kompetanse, det vil være digitalisering, og det trengs en ny utredning om fordelingen av midler mellom regionene. Et nytt Magnussenutvalg? Ja, du kan si det, selv om det ikke er bestemt hvem som skal lede denne utredningen. Digitaliseringen er voldsomt kostbar, ser vi gevinster av dette som rettferdiggjør de store investeringene? Det som er helt sikkert, er at det er helt nødvendig! Men det er vanskelig å beregne gevinst. Da må vi sammenligne noen som har digitalisert med noen som ikke har digitalisert i det hele tatt, og de finnes jo ikke. Vi kan ikke la være å digitalisere, selv om det kommer til å bli kostbart. Det vil gi helsepersonell bedre verktøy og pasientene bedre tjenester. Med dagens meget raske kunnskapsproduksjon må neste fase i digitaliseringen gi god og effektiv beslutningsstøtte til de som behandler pasientene, noe som vil gi bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Arbeidsrettsaken - Kjente ikke til brevet til Arbeidsretten Da vi intervjuet deg i fjor pågikk legestreiken, og du ville ikke kommentere situasjonen. Nå er streiken over, Rikslønnsnemndens kjennelse har vært prøvet i Arbeidsretten. Like før saken tok til sendte Arbeidsdepartementet et brev til Arbeidsretten som av mange er blitt opp- fattet somet forsøk på å instruere Arbeids- retten. Tidligere leder av Arbeidsretten har omtalt brevet sommeget uvanlig. Kjente du til dette brevet på forhånd? Nei. Vet du om Helsedepartementet ble konsultert om dette brevet på forhånd? Nei, Helsedepartementet var ikke konsultert om dette brevet på forhånd. Hva tenker du om samarbeidsforholdene i sykehus fremover? Det virker jo Fortsatt mye ugjort Intervjuet av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen OVERLEGEN har fått intervjue Bent Høie hvert år han har sittet som helseminister. Han er i gang med sitt 5. år, og er den helseministeren som har sittet lengst sammenhengende. Bare Dagfinn Høybråten har sittet lenger, men delt på 2 perioder. Dersom Venstre kommer inn i regjeringen og taburettene deles ut på ny, håper han å få fortsette som helseminister. «Jeg har fortsatt mye ugjort, og jeg vil gjerne gjennomføre satsingene vi har startet». ›› Foto: Edith Stenberg OVERLEGEN 4-2017 8
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy