OVERLEGEN 4-2018 26 SYKEHUSLEGERS ARBEIDSFORHOLD 2018 Det er enkelt å samle dokumentasjon på at arbeidshverdagen til sykehusleger er krevende. Sykehuspersonell generelt har stor risiko for å bli utsatt for sykdomssmitte og arbeidsforholdene er preget av høyt tempo og stort press både psykisk og fysisk. Utfordringen er å få øye på om det er endringer i arbeidsforholdene i dag som forverrer situasjonen og hvilken effekt dette har for det psyko- sosiale arbeidsmiljøet og legers helse. Sykehuslegers arbeidsforhold er spesielt interessant og viktig da sykehusleger er nøkkelpersonell på sykehus og en temperaturmåler for hvordan arbeidsforholdene oppleves generelt på sykehus. Tidligere studier av legers jobbtilfredshet har vist at Norske leger har en høy grad av jobbtilfredshet og generell tilfredshet med tilværelsen (Nylenna & Aasland, 2010; Nylenna, Gulbrandsen, Forde, & Aasland, 2005). Det er legeforeningens forskningsinstitutt som særlig har publisert disse studiene fra legekårsundersøkelsene. Samtidig har studier også vist at leger er spesielt utsatt for stress og utbrenthet, særlig i begynnelsen av karrieren (Røvik, 2010), og det er et spørsmål om legekårsundersøkelsen fanger opp endrede rammebetingelser på en tilfredsstillende måte. Rapporten «Sykehuslegers arbeidsforhold 2018» er utført av Rambøll Management Consulting på oppdrag fra Den norske legeforening (Rambøll, 2018) med hensikt i større grad å belyse endrede rammebetingelser som ressurssituasjon, manglende stedlig ledelse og redusert medbestemmelse. Jeg vil kommentere Rambøll- rapporten mer inngående, men vil først starte med noen bakgrunnskommentarer knyttet til legers arbeidsforhold. Sykefravær Legeyrket har høy status og regnes som et attraktivt yrke med store personlige og faglige utfordringer. Men leger jobber i en utsatt sektor. Sykefravær blant arbeidstakere i Norge varierer normalt mellom 6 og 7% avhengig av kvartal og sesong. Arbeidstakere i helse- og sosialsektoren har det klart høyeste sykefraværet i snitt, mellom 8 og 10% (SSB, 2018). Sykehusleger generelt har det laveste sykefravær blant helsepersonell. Dette forklares hovedsakelig med at mannlige leger har spesielt lavt fravær. Legemeldt fravær for mannlige leger var 2,1% og kvinnelige leger 3,9% i andre kvartal 2018 (SSB, 2018). Det langtidsmeldte fraværet som også inkluderer permisjoner (inkl. fødselspermisjoner) var i 2015 på 3% blant mannlige leger mot 10% blant mannlige hjelpepleiere. Blant kvinner er yrkesforskjellen mindre og det langtidsmeldte sykefraværet var på 10% for kvinnelige leger mot 12% for kvinnelige hjelpepleiere (Vold, 2016). Det er forventet at sykefraværet til leger vil øke med økende kvinneandel. Små endringer i sykefraværsutviklingen har store konsekvenser for sykehusdriften og det høye sykefraværet blant helsepersonell er utvil- som en stor utfordring. Det er en antag- else om at arbeidsforhold har betydning for sykefravær men sammenhengen er kompleks (Bernstrøm & Kjekshus, 2015; Grønstad, 2017; Ingelsrud, 2014; - En kritisk lesning av rapport om sykehuslegers arbeidsforhold 2018. ›› Foto: UiO av Lars Erik Kjekshus, Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo «Hvordan står det til med oss i dag?»1 1 Referanse til presentasjon av Legekårsundersøkelsen i Tidsskriftet for legeforeningen i 2012 (Andersen, 2012)
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy