Overlegen nr. 4 - 2018

OVERLEGEN 4-2018 28 rapportert i rapporten. Medbestemmelsesbarometeret til Arbeidsforskningsinstituttet viser at ansatte i helsesektoren kommer spesielt dårlig ut når det gjelder opplevd medbestemmelse og støtter funnene til Rambøll-undersøkelsen (Falkum, Ingelsrud, & Nordrik, 2016). Rambøll tar ut sammenstillinger av betydningen av stedlig ledelse, kjønn, yngre versus eldre leger og variasjon mellom sykehusene. Dette er kanskje de mest interessante resultatene, men som også viser undersøkelsens begrens- ninger. Undersøkelsen er her lite transparent, og vi vet ikke om det er signifikante forskjeller vi ser og variablene analyseres ikke i en helhetlig modell. For eksempel betydningen av stedlig ledelse vil jeg tro henger sammen med størrelsen på sykehuset men dette blir ikke fanget opp når det ikke foretas mer avanserte analyser. Innledningsvis i Rambøll-rapporten blir det beskrevet en helhetlig modell som viser hvordan de ulike variablene samlet sett påvirker sykehuslegers ambassadørvilje og frem- tidsoptimisme. Dette er en interessant modell som har klare likhetstrekk med det som i litteraturen omtales som Medical Engagement Scale (MES), en modell utviklet av Peter Spurgeon og kollegaer (Spurgeon, Clark, & Ham, 2011). I Rambøll-rapporten omtales modellen som Rambølls kjernemodell som viser hypotetiske sammenhenger som ville kunne testes gjennom en stegvis regresjonsanalyse. Forklaringen på hvorfor vi ikke senere finner igjen denne modellen og at det ikke gjøres noen stegvis regresjonsanalyse er knapp. På side 4 i rapporten står det at: «I dialog med legeforeningen er det gjort tilpasninger i undersøkelsens innhold der kjernemodellen antas å ikke fange opp sykehuslegenes arbeidshverdag på en tilfredsstillende måte». Dette er ikke en tilfredsstillende forklaring, og mangelen på en stegvis regresjonsanalyse gjør at vi ikke kan avgjøre hvilke faktorer som har signifikant betydning eller relasjonen mellom variablene slik modellen antydet. For at Rambøll sin undersøkelse skal kunne løfte seg fra en ordinær medarbeiderundersøkelse og bli noe mer enn en overlappende og konkurrerende undersøkelse burde den inneholde mer spennende analyser. Det er variasjoner mellom sykehus, mellom spesialiteter, demografi og geografi som ikke kommer frem og som en stegvis regresjonsanalyse kunne belyst. Det er som sagt enkelt å samle dokumentasjon på at arbeidshverdagen til sykehusleger er krevende. Men er arbeidshverdagen blitt mer krevende? Og på hvilken måte og hvorfor? Har legenes arbeidshverdag hatt en mindre gunstig utvikling sammenlignet med andre yrkesgrupper? Er det enkelte legegrupper som er spesielt utsatt? Hvordan opplever leger i spesialisering (LIS) de endrede rammebetingelsene som overgang til fast ansettelse og nytt spesialiseringsløp? (Evenshaug, 2018). Hvilken betydning har forklaringsfaktorer som strukturelle, demografiske eller individuelle forklaringer? Dette er viktige spørsmål vi må få svar på. Oppsummerende betraktninger Rambøll undersøkelsen gir et nyansert og godt øyeblikksbilde av sykehuslegers arbeidshverdag. Den gir ikke en ensidig fremstilling av misfornøyde leger, men tvert imot er det en presentasjon av svært engasjerte og motiverte medarbeidere som opplever stor arbeidsbelastning og liten medbestemmelse og uten tilstrekkelig med ressurser i sin arbeidshverdag. Dette er viktige funn som kan spore til videre forskning og viktige signaler til en innsiktsfull debatt. Imidlertid er det synd at Rambøll- rapporten ikke får vist sitt fulle potensiale. Dette knytter seg til manglende referanser til debatten om legers arbeidsforhold og tidligere studier, hensyn til ulikheter i ulike typer spesialitet, endring over tid og identifisering og vekting av kritiske forklaringsfaktorer i arbeidssituasjonen som ville kunne vært belyst med en stegvis regresjonsanalyse og som rapporten innledningsvis lovet. • Litteratur: Andersen, E. J. (2012). Hvordan står det til med oss idag? Tidsskr Nor Legeforen, 132(9), 1143. Bernstrøm, V., & Kjekshus, L. E. (2015). Effect of organisational change type and frequency on long-term sickness absence in hospitals. Journal of Nursing Management, 23(6), 813-822. Evenshaug, R (2018). Hvilken betydning har midlertidig ansettelse? En studie av arbeidssituasjonen og psykisk helse hos leger i spesialisering. Masteroppgave i Organisasjon, ledelse og arbeid. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. Falkum, E., Ingelsrud, M. H., & Nordrik, B. (2016). Medbestemmelsesbarometeret 2016. Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo. Grønstad, A. F. (2017). Exploring work-­ related attributions of sickness absence during organizational change: A scoping review. International Journal of Workplace HealthManagement, 10(3), 192-212. Ingelsrud, M. H. (2014). Reorganization increases long-term sickness absence at all levels of hospital staff: panel data analysis of employees of Norwegian public hospitals. BMC Health Services Research, 14, 411-418. Karasek, R. (1979). Job Demands, Job Decision Latitude, and Mental Strain: Implications for Job Redesign. Administrative Science Quarterly, 24(2), 285−308. Karasek, R., &Theorell, T. (1990). Healthy work: stress, productivity, and the reconstruc- tion of working life. NewYork Basic Books. Kjekshus, L. E., Bernstrøm, V., Dahl, E., & Lorentzen, T. (2014). The effect of hospital mergers on long-term sickness absence among hospital employees: a fixed effects multivariate regression analysis using panel data. BMC Health Services Research, 14(1). Kjekshus, L. E., Bjørngaard, J. H., & Johnsen, A. (1999). Med stetoskop og diktafon. Om bruk av legenes spesialistkompetanse. Sintef, Trondheim. Nylenna, M., & Aasland, O. G. (2010). Jobbtilfredshet blant norske leger. Tidsskr Nor Legeforen, 130, 1028-1031. Nylenna, M., Gulbrandsen, P., Forde, R., & Aasland, O. G. (2005). Job satisfaction among Norwegian general practitioners. Scand.J.Prim.Health Care, 23(4), 198-202. Rambøll. (2018). Sykehuslegers arbeidsforhold 2018. En rapport fra Rambøll Management Consulting på oppdrag fra legeforeningen, Oslo. Rosta, J., & Aasland, O. G. (2016). Legers arbeidstid og tid til pasientarbeid i perioden 1994– 2014. Tidsskr Nor Legeforen, 136, 1355-1359. Røhme, K., & Kjekshus, L. E. (2001). Når tiden telles - en kartlegging av legers bruk av tid. Tidsskr Nor Lægeforen, 121(12), 1458-1461. Røvik, J. O. (2010). The role of personality in stress, burnout and help-seeking. A tenyear longitudinal study among Norwegian medical students and early career physicians. (PhD), Universitetet i Oslo, Oslo. Spurgeon, P., Clark, J., & Ham, C. (2011). Medical leadership : from the dark side to centre stage. London: Radcliffe. SSB. (2018). Sykefravær. Statistikkbanken. Vold, B. (2016). Årsverkstall for spesialisthelsetjenesten. Færrest lange fravær blant mannlige leger. SSB rapport. SYKEHUSLEGERS ARBEIDSFORHOLD 2018

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy