OVERLEGEN 4-2018 3 Jeg har etter mange år i Spesialitetskomitéen deltatt på min siste besøksrunde - med blandede følelser. Komitéarbeidet har vært inspirerende og det har gitt anledning til regelmessig kontakt med gode kolleger, avdelings- og klinikkledere. Viktigst er selvsagt møtene med de mange unge spesialistkandidatene over tid - en har sett en hel «generasjon» blomstre; våre etterfølgere. Dette har vært mange gode møter, og som komitémedlem har man forhåpentlig også bidratt til å løse enkelte lokale problemer knyttet til spesialiseringen. Komitéreisene har gitt rom for observasjon over tid, diskusjon og refleksjon i gruppen. Vi har sett klare felles utfordringer og negative utviklings- trekk for spesialistutdanningen i en sykehushverdag som har vært i stor endring i min periode. Det er flere forhold som spiller inn, men et stadig økende driftsfokus har nesten undergravd mulighetene for en forsvarlig utdanning. I et kirurgisk fag ser vi det tydelig på tid til å være på operasjonsstuen - det er det normale nå at LIS er kanskje bare én dag i uken på stuen og det sier seg selv at det kan bli vanskelig å fullføre på normert tid med annet enn et minstemål av operativ erfaring. Spesialistutdanningen fornyes fra mars 2019 - og ambisjonsnivået er høyt, hvilket selvsagt er bra. Det er bare det at foretakene ikke blir tilført midler for dette. Den økonomiske realitet vil antagelig ikke være særlig bedre de nest årene; driftsfokuset vil ikke uten «en revolusjon» bli svekket. Når man legger til at kandidatene ikke kan tildeles veiledere før avdelingenes overleger har gått flertrinns veilederkurs, må man kunne kalle dette et prosjekt med høy risikoprofil. Det skulle vært spennende å være med i dette arbeidet videre - men kanskje får en glede seg over at noen andre må sørge for at dette faktisk blir en forbedring. I 2018 gjennomførte Legeforeningen en landsdekkende undersøkelse av syke- huslegers opplevde arbeidsforhold. Med mer enn 14 000 leger som inviterte deltakere er dette den største undersøk- elsen i sitt slag som har vært gjennomført. Svarene som gis er motstridende, men kanskje likevel som en kunne vente? Legene trives og engasjeres, og vurderer jobben som meningsfull, men vil likevel ikke råde andre å velge yrket. De er stolte av hva de får til, og tilbudet de er med på å skape, men mener samtidig at utviklingen går i gal retning. De får brukt kunnskapene sine, og utfordres faglig, men opplever at de har liten innflytelse og at fagmedisinske råd ikke vektlegges. De rapporterer at samarbeidet på tvers fungerer godt, mens samarbeidet mot ledelsen oppleves dårlig! Legenes svar vitner om et sammensatt forhold til eget yrke, egen arbeidsplass og utviklingen. En fornemmer sykehusenes brytninger og motsetninger gjennom legenes svar. De konfliktfylte svarene lar seg ikke redusere eller oppsummere til en enkel sannhet. I dette nummeret av Overlegen presenterer vi derfor i stedet hoveddelen av undersøkelsen. I tillegg til legenes svar har vi flettet inn vurderinger av hvordan denne undersøkelsen leses - av våre egne og fra både ung og eldre kollega. Vi har også fått en av sentral forsker på feltet – Lars Erik Kjekshus – til å kommentere undersøkelsen og funnene i en bredt anlagt artikkel. Drifts- og budsjettfokus som det styrende prinsipp kan allerede ha endret sykehuset så mye at vi ikke med samme selvfølge anbefaler legeyrket til andre! Det burde være urovekkende for enhver ledelse og stoff til refleksjon i ledergruppen. Dette er et nytt hint om at vår gruppe opplever en fremmedgjøring basert på en verdikonflikt vi faktisk står i. Målstyring og økonomi opp mot legenes fokus på pasienten og fagutvikling; den kliniske hverdag er omskiftende og nesten hele tiden i endring – budsjettbalanse og stødig planøkonomi er nesten ikke forenlig med dette. Nye dyrere medikamenter og nye behandlingsmetoder utfordrer budsjettene, og den helt naturlige varia- sjon i «pasienttilbudet» det enkelte år er en uunngåelig forstyrrende faktor (en kan minne om økonomenes frustrasjon over «sviktende» antall tracheostomier!). Som en omreisende LOs Sommer- patrulje har vi notert oss alvorlige konsekvenser for spesialistutdanningen i form av kursnekt eller manglende støtte til kursdeltagelse, ledighold av stillinger - begrunnet i de røde tall som utvikler seg nesten i alle foretaksbudsjetter midt i året. I tillegg utsettes utstyrsanskaffelser fra år til år, grunnet investeringsstopp – noe som opplagt hemmer en spesialistutdanning på et «state of the art»-nivå. Det er med stor undring jeg har kunnet observere slike klare trusler mot spesialistutdanningen i dette vårt «Nordens Kuwait». • Kjære kolleger God lesning. God Jul!
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy