OVERLEGEN 4-2018 32 SYKEHUSLEGERS ARBEIDSFORHOLD 2018 ›› Genèvedeklarasjonen, som er en videreutvikling av den generelle legeeden (Hippokrates ed), ble revidert i 2017. For første gang peker den direkte på at legen har en plikt til å ta vare på egen helse for å kunne yte god pasientbehandling: «Jeg vil ivareta min egen helse, mitt velvære og mine evner, for å kunne gi omsorg av den høyeste standard.»[2] Også i USA har det, gjennom de siste årene, vært pekt på betydningen av at "Care of the patients requires care of the providers" [3]. I spørreundersøkelsen til norske sykehusleger i 2018 (Rambøll- undersøkelsen) kartlegges legers arbeidssituasjon og deres vurdering av pasientbehandlingen. I analysene undersøkte man mulige sammenhenger mellom tilfredshet i arbeidssituasjonen og kvalitet i pasientbehandlingen. Legene i Rambøll-undersøkelsen rapporterer om stort engasjement i arbeidet og trivsel på jobb. De oppgir at de har gode muligheter for personlig og faglig utvikling, og at de får brukt sin kompetanse i jobben. De formidler at de gjerne yter en ekstra innsats når det er nødvendig, og at jobben oppleves motiverende og meningsfull. I rapporten beskrives også lokalt godt samarbeid og lokalt støttende ledelse. På den andre siden rapporterer legene også om for stor arbeidsbelastning, med for mange arbeidsoppgaver eller krav til å gjøre flere ting samtidig. De sier at de for eksempel må sløyfe lunsj eller pauser for å få jobben gjort. De savner innflytelse over hvordan sykehuset skal utvikles videre, og opplever at fagmedisinske råd ikke synes å bli hørt av den øverste ledelsen. De opplever at de organisatoriske rammene ikke er gode nok. Legene rapporterer også at det er krevende å få til balansen mellom jobb og fritid. Siden leger nå i økende grad har partner som også er i heltidsarbeid, blir forpliktelsene på hjemmebane større for legen. I tråd med dette ser vi at den yngre generasjonen leger gjerne beskriver arbeidet som en jobb, i motsetning til overleger som oftere beskriver det som en livsstil [4]. En nylig publisert doktorgrad fra Sverige viser at både mannlige og kvinnelige medisinstudenter mot slutten av studiet oppgir mulighet for ivareta en god balanse mellom jobb og hjem som en av de aller viktigste faktorene å vurdere når de skal velge spesialitet [5]. Lange dager, med vaktarbeid, og høy arbeidsbelastning har selvfølgelig betydning for hvordan man kan ivareta denne balansen. Funnene i denne rapporten overensstemmer med tidligere studier der vi ser at norske leger opplever høy tilfreds- het i jobben, også gjennom perioder med utfordringer, som for eksempel stor grad av stress i forbindelse med lokale og sentrale omorganiseringsprosesser [6]. Det å oppleve muligheter for utvikling i jobben, og å føle at jobben er til nytte (særlig i relasjon til pasientbehandling) er også i tidligere studier vist å være viktig for legers engasjement og tilfredshet [7]. I Rambøll-rapporten går man videre fra å se på de enkelte faktorene til å studere sammenhenger mellom oppHva betyr legers arbeidssituasjon for kvalitet i pasientbehandlingen? Av Karin Isaksson Rø, Ph.d. instituttsjef, Legeforskningsinstituttet Sykehuslegers arbeidshverdag er i endring, både ved endrede rammer i helsetjenesten og ved endringer i legers behov og forventninger. Når lege- yrket går fra å ses på som en livsstil mot å ses på som en jobb trenger vi å diskutere vår forståelse av denne nye legeprofesjonen [1]. Leger og ledere trenger et felles engasjement for å kunne møte de utfordringer det innebærer for å ivareta god pasientbehandling og god arbeidstilfredshet. «Forutsetninger for god pasientbehandling er en arbeidshv rdag som er tilrettelagt for møter mellom klinikere og pasienter, og mellom ledere og ansatte, slik at kvalitet i behandlingen og tilfredshet i arbeidssituasjonen ivaretas og fremmes»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy