Overlegen nr. 4 - 2018

OVERLEGEN 4-2018 41 Andel utskrivelser før kl 13, skal økes med 30% innen november 2017. Legekontinuitet Lege-pasient kontinuitet Tilstrebe å beholde pasienten tross romskifte. Prioritert visitt Planlegge dagen før Tavlemøtet: identifisere/ planlegge hvem kan reise før 13 i dag/ i morgen. Ferdigstille papirer / resepter Forbedrede pasienten Tidlig blodprøve Strukturert dag på post Previsitt/ visitt effektivisering/ tavlemøter Dokumentasjon. (Riktig, tilstrekkelig og systematisert ) Strukturert journalnotat Førstedagsnotat Fredagsnotat Løpende notat Samhandling med hjemmet og kommunen Planlegge utreise Avtale med pårørende Forberede pasienten Avtale med hjemmesykepleien eller sykehjem Bestille ambulanse/ transport MÅL: Primære drivere Tiltak Sekundære drivere Hvilke tiltak har vi iverksatt gjennom årene • Etablering av «Døgn til dag for ØH pasienter» - poliklinikk som innebærer direktebooking av poliklinisk time i akuttmottak har økt andelen ØH pasienter som håndteres i akuttmottaket uten innleggelse fra ca 16% - 24% i perioden 2012-18 • Etablering av brystsmerteenhet i observasjonspost har forenklet diagnostisk avklaring og gitt kortere forløp for denne pasientgruppen • Stolkrok i akuttmottak gir en bedre ventesituasjon for pasientene og en forventning om diagnostikk, avklaring og oppfølging – ikke nødvendigvis innleggelse – ila høst 18 etableres «Avklaringsmottak» • Tavlemøter på sengepostene som sikrer sjekkliste for pasientsikkerhetsaspekter og progresjon i utredning /behandling har gitt en betydelig reduksjon i liggetid • Metodebok på intranett har gitt kunnskapsbasert beslutningsstøtte for polikliniserte forløp for pasientene • Kurs i klinisk ledelse har gitt bevissthet om rolle i behandlingsteamet rundt pasienten • Det er utviklet et planverk for høy aktivitet som identifiserer faktorer som bidrar til overbelegg og tiltak innrettet mot disse både i akuttmottak og i sengeposter • Diagnostisk sengepost/poliklinikk har gitt koordinert og effektiv utredning av pasienter med mistenkt alvorlig sykdom. • Det er etablert en lege i triage som identifiserer dårlige pasienter tidlig til intensivert oppfølging og egnede pasienter til rask diagnostisk avklaring • Det er etablert medisinsk og kardiologisk dagpost Leger leder omstillingsarbeidet: Det har vært en viktig faktor at legene har vært helt sentrale i omstillingsarbeidet. Klinikklederen tok selv utdanning i forbedringsarbeid i 2013 og totalt har 6 overleger nå slik kompetanse, mens 3 nye er underveis. LIS-leger brukes i dette arbeidet, for eksempel når de er gravide og må ha lettelser i det vanlige kliniske arbeidet, og gjør da analyser som brukes i videre planlegging. Et eksempel på slikt arbeid er: Dårlig økonomi: En slik omlegging er ikke nødvendigvis gunstig økonomisk, dersomman bare ser på DRG-inntekter. Anslagsvis har klinikken tapt 30 millioner kr i 2017. Men man lagt ned 5 senger på sengepostene og ved den tilhørende reduksjonen i pleiepersonale har man skaffet seg rom til å øke antall leger. Helseministeren og Helsedirektoratet har nå varslet endringer i DRG-satsene slik at en poliklinisering som de har fått til ved SUS vil lønne seg, mens satsene for inneliggende reduseres, slik at dette totalt er et 0-sums spill. • Endringsarbeidet har skjedd i samarbeid med sykehusene Vestfold og AHUS, som begge har jobbet lenge og mye med pasientsikkerhetsarbeid, og det har vært mye erfaringsutveksling mellom sykehusene.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy