Som maktpersoner kan det være vanskelig å se seg selv utenfra. Å ha bevissthet om hvordan våre ord, kroppsspråk og handlinger virker på andre, er likevel en nødvendig øvelse. Vi kan undervurdere negative konsekvenser for andre av den atferden vi har. Det er ikke alltid så lett å se hvordan man selv eventuelt kan oppleves som manipulerende, devaluerende, diskriminerende eller trakasserende. Dette var noe av bakgrunnen for at jeg i et av oppslagene om #UtenTaushetsplikt i Aftenposten 10.desember 2017 uttalte at «... alle må gå i seg selv – personer, organisasjoner og ledelse. Dette er brudd på alt vi har lært om å behandle hverandre med respekt og vise god folkeskikk.» Et annet problem kan være at det ikke er så lett å oppdage de skjulte trakasserende mønstrene i et arbeidsmiljø. Det kan være ganske subtile forhold, lite synlig for andre, men likevel veldig belastende for dem som utsettes for det. Dette vet vi også mye om fra tillitsvalgtarbeidet. Når vi først ser at noe er uryddig eller helt galt, hva gjør vi da? Står vi opp og sier fra? Er vi unnfallende? Eller er vi indirekte eller direkte en del av det hele? Kampen mot seksuell trakassering og nedverdigende holdninger i helsevesenet er derfor ikke bare et anliggende for de som utfører den trakasserende handlingen. Den gjelder oss alle. Vi vet at noen ikke oppfører seg som de skal. Det kan være enkeltpersoner som utnytter sin posisjon, kanskje flere ganger. Eller enkelte miljøer som har en uakseptabel kultur eller tone hvor diskriminering eller trakassering får skje, skjult eller ganske åpent. Slik skal det ikke være. Hvis den enkelte ikke selv vil, eller klarer, å se og rette opp det uakseptable, påhviler det ledere et stort ansvar å rydde opp, på en måte som sikrer god ivaretakelse og forsvarlig håndtering av begge parter. Kort sagt: Vi har alle et ansvar for å bidra til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det må ikke være tvil om standarden vi skal og vil leve opp til. • Of støtter oppropet mot seksuell trakassering Overlegeforeningen ser svært alvorlig på historiene som avdekker at kvinnelige leger og medisinerstudenter er blitt utsatt for seksuelltrakassering på jobb. 3200 leger og medisinerstudenter har undertegnet oppropet #utentaushetsplikt, som viser at seksuell trakassering, overgrep, maktmisbruk, utestengning og utstrakt bruk av hersketeknikker er et problem i helsevesenet. Alle arbeidstakere har krav på et full forsvarlig arbeidsmiljø, og skal ikke utsettes for adferd hvor deres integritet og verdighet blir krenket. Helsevesenet lever av tillit. Det gjelder både systemet som sådan, og den enkelte lege. Arbeidsmiljøet i helseinstitusjonene må være preget av den samme tilliten, både mellom ulike yrkesprofesjoner, kjønn og aldersgrupper. Enhver lege står også i en maktposisjon og bevisstheten om det er i seg selv forebyggende. De historiene som avdekkes i oppropet viser at enkelte mannlige leger utnytter maktforholdet til å trakassere kvinnelige leger. En slik adferd er totalt uakseptabel. Historiene som blir fortalt er rystende lesning. Det er avgjørende viktig at disse historiene blir tatt på alvor og at de som varsler får trygghet og blir ivaretatt. Overlegeforeningen støtter oppropet, og er enig i at den omfattende dokumentasjon viser at det kreves endringer i helsevesenet, som gir alle ansatte trygghet for ikke å bli utsatt for trakasserende adferd fra overordnede og kollegaer. Jon Helle, leder Norsk overlegeforening Desember 2017 OVERLEGEN 4-2018 43
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy